Hei!

Mitt navn er Maren Christine Hansen, og jeg er straks ferdig med en bachelor i biologi ved Universitetet i Bergen. Høsten 2020 valgte jeg å ta emnet BIO299 for å få en pause fra forelesningssalen og litt mer erfaring i felt. Jeg ville ha et marinbiologisk prosjekt da jeg vil jobbe med havet i fremtiden, og etter litt leting fikk jeg tilbud om å delta på et prosjekt som hørtes spennende ut.

Mitt BIO299-prosjekt handler om klimaendringenes påvirkning på norske fjæresamfunn. En studie fra vestkysten av USA viste forandringer i artsfordelingen på steder som var utsatt for varmere temperaturer. Arter i øvre vertikalutbredelse lever nærme deres termiske toleranse, og utsettes både for varme og tørke når det er lavvann. Økende temperatur førte til en lavere vertikalfordeling av faste evertebrater, som igjen førte til en mindre mengde da de ikke kunne bevege seg nedover på grunn av predatorer.

På midten av 80-tallet ble det opprettet noen fjærestasjoner på ulike lokaliteter ved oljeterminalen på Sture. Før terminalen ble satt i drift ble det utført grunnlagsundersøkelser av artsfordelingen, og øvre og nedre vertikalgrenser for arter ble målt opp. Etter årtusenskiftet har vi opplevd flere utrolig varme somre som, med tanke på studier slik som den nevnt ovenfor, gjorde det interessant å undersøke om fjæresamfunnene ved Sture har blitt påvirket. Vi var interessert i å undersøke om det har skjedd noen signifikante endringer i vertikalutbredelsen til dominerende arter øverst i fjæra.

For å komme til stasjonene måtte vi bruke båt

Vi dro ut til stasjonene i båt og brukte nivelleringsutstyr for å måle hvor høyt artene lå over Sjøkartverkets nullnivå. Vi undersøkte artene fjærerur, blæretang, sauetang, grisetang og spiraltang.

Venstre: Nivelleringsutstyret – det samme utstyret som ble brukt på 80-tallet. Høyre: Notater fra feltarbeidet som måtte finskrives og regnes om i etterkant.

Da vi var ferdig med å måle på alle stasjonene, måtte disse regnes om slik at vi fikk avstanden fra nullnivået. Vi sammenlignet årets verdier med tidligere målinger, men kunne ikke se noen signifikante endringer. Det var ikke noen av stasjonene som hadde tydelige vertikalfordelinger, så noen av målingene vi har gjort kan være av ekstremfordelingen.

De første rapportene inneholdt bilder av stasjonene, og vi observerte en mye mindre mengde av artene nå enn bildene fra 80-tallet viste. Dette gjorde at vi også ville undersøke eventuelle endringer i dekningsgraden til artene. Vi gjorde ingen undersøkelser på dette i 2020, så jeg tok utgangspunkt i alle tidligere undersøkelser jeg fikk tak i, fra 1985-2014. Jeg hentet også temperaturdata for denne perioden, og samlet antall dager i sommermånedene med over 25 grader for å sette disse i sammenheng med dekningsgraden. Det første resultatet jeg fikk viste en svært betydelig nedgang i artene på begynnelsen av 2000-tallet, samtidig som antall dager over 25 grader økte. Dette viste jo at det hadde skjedd en stor forandring i disse fjæresamfunnene, og var funn som burde undersøkes nærmere. Ved en tilfeldighet hadde veilederen min funnet ut at tabellene jeg hadde hentet dataene fra, fra undersøkelser i 2003 og utover, ikke inneholdt de verdiene som tabellteksten beskrev. Dette gjorde at verdiene måtte regnes om, og det nye (og riktige) resultatet så veldig annerledes ut, og det ikke hadde skjedd så store endringer som vi først trodde.

På grunnlag av disse resultatene konkluderte jeg dermed med at temperaturendringer ikke har hatt en direkte påvirkning på vertikalfordelingen eller dekningsgraden av dominerende arter i undersøkte fjæresamfunn, og at de kanskje er mer robust enn først antatt. Det er nok flere faktorer som spiller inn på variasjonen i mengde og utbredelse.

Helt til slutt vil jeg bare nevne at jeg anbefaler alle å delta i et BIO299-prosjekt! Jeg har fått mer erfaring i planlegging og utførelse av feltarbeid som igjen har bidratt til at jeg har opplevd en tilhørighet til prosjektet.

// Maren