Liker du også eplesyltetøy på nystekt brød? Finnes det noe bedre enn et stort glass rød saft dagen derpå? Får du også vann i munn når du setter tenna i et saftig eple?

I vakre Hardanger har de en lang tradisjon for bær og fruktdyrking. Munkene reiste over havet fra Storbritannia og tok med seg denne fantastiske tradisjonen. Mon tro om de fylte båter med trær og buskas og håpte at ikke alt blåste ut av båten i stormene. Nei, de putta vel heller noen frø i lomma, og tenkte at det fikk holde. Gjett om det gjorde. I dag er Hardanger en viktig kilde for frukt og – bærproduksjon i Norge.

I forrige innlegg beskrev jeg mitt første møte med NIBIO som arbeidsplass i min praksisperiode. Jeg tok dere med på min ferd i frukthagene, der jeg jaktet på insekter. Men hva har det med eplesyltetøy og saft å gjøre? I media blir vi stadig minnet på hvor viktige insekter er for matproduksjon. Nei, de er faktisk helt nødvendige, om du fortsatt vil ha tacolefsa, eller i det hele tatt mat på bordet. Svært mange planter er nemlig avhengige av pollinatorer for å spre pollen slik at de får befruktet en andre planteindivider og spredd genene sine. Våre bevingede venner reiser iherdig fra blomst til blomst og sanker nektar. Til gjengjeld setter pollen seg fast på insektet, og pollen fraktes til neste blomst. Befruktningen er i boks. Dette er en svært hyggelig vinn, vinn situasjon, eller mutualisme som vi kaller det på fagspråket.

Men det finnes langt flere insekter som spiller i dette store symfoniorkesteret. I dette innlegget skal dere faktisk stifte bekjentskap med flere.

På NIBIO avd Lofthus har jeg så langt i min praksisperiode bistått min professor Bjørn Arild i arbeid med prøvetakning, typ bankeprøver. Om dette er et ukjent begrep på for deg foreslår jeg at du leser mitt forrige innlegg. For å gjøre det helt klart, jeg har ikke gitt noen juling.

Vi reiste rundt til forskjellige lokaliteter i Hardanger og tok prøver. Etter endt arbeidsdag ble de fleste prøvene lagt i fryseren, men noen ble lagt i kjøleskapet. Neste dag forstod jeg hvorfor.

Nå startet nemlig arbeidet med å analysere disse prøvene, og for at læringskurven skulle bli like bratt som hoppbakken i Lillehammer, skulle jeg først analysere prøver med levende insekter. De hadde på forhånd blitt skånet fra fryseren, men isteden fått kjøleskapet som tilholdssted for natta. På denne måten ble de bare litt «bedøvet». Jeg satte meg ned med forstørrelsesglass og godt lys, åpnet den første posen og helte litt oppi en plastskål. Det var et salig kaos. Karl Johan før covid kan ta seg ei bolle. Manhatten kan ta av seg hatten. Bjarne Brøndbo ville sagt, her er det liv. Edderkopper, maur, armer og bein, flyvende, krabbende og ålende. De var mange. Men det var ikke de jeg var på utkikk etter. Jeg hadde nemlig teger, sommerfugelarver og bladlus i kikkerten. Nå lurer du sikkert på hva som var så spesielt med disse. Jo, det skal jeg fortelle deg. Men først må jeg oppklare en ting, hva bruker man egentlig disse prøvene til?

NIBIO er et av Norges største forskningsinstitutter med ca. 700 medarbeidere. De bidrar til matsikkerhet- og trygghet gjennom bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping gjennom forskningen de utarbeider. Takket være dem kan vi føle oss tryggere på at potetene i potetmosen ikke har blitt utsatt for skumle sprøytemidler og at melka vi drikker kommer fra kuer som får i seg næringsrikt fôr. Dette er bare å skumme overflaten da de rekker over flere fagfelt med et stort omfang. Dette innebefatter blant annet skog, jord, mat og plantehelse for å nevne noen.

I bankeprøvene skulle jeg nemlig se etter nytte – og skadegjørende insekter. Ved å analysere prøvene og telle antall insekter innenfor forskjellige ordener i taksonomien, kan man nemlig gjøre et anslag om hvor mange skadedyr det ville bli videre utover i sesongen.

La oss sammenligne det med værmeldingen. Du skrur på radioen og ut kommer lyden av Kristen Gislefoss, en trygg og kjent stemme som gir deg viktig informasjon om været slik at du kan ta en vurdering om du skal løpe ut å klippe plenen før regnskura kommer.

Funn av skade og nyttedyr fra bankeprøvene vurderes opp imot en såkalt Skadeterskel. Dersom dataene gir verdier over skadeterskelen må bøndene varsles slik at tiltak kan iverksettes. Dette gir fruktbøndene verdifull informasjon som kan være med på å predikere forekomst av nytte og/eller skadedyr og dermed opprettholde gode avlinger.

Jeg så inn i spåkula, og det var mitt ansvar å få med meg alle detaljene. Det første jeg fikk øye på var lus. Knallgrønne bladlus. I dette tilfelle måtte jeg kunne skille mellom to typer. Eplebladlus, med noe mørkere bein og «sota eksosrør på ryggen». Disse kunne gjøre skade på avlingen dersom de var mange så jeg måtte være obs. Eplegraslus derimot er en ufarlig art om de opptrer i liten skala. Tunga rett i munn der. Disse er dessuten et måltid for teger. Teger er noen underlige dyr. Mitt førsteinntrykk var; «Slepp meg forbi, jeg skal inn der, fløtt dæ». Ikke minst er de innmari kjappe, borte om du blunker. Trener sikkert til maraton hele gjengen. De kan minne om han som har det så travelt på vei til og fra jobb, som kanskje ikke har jobb lenger, men som har kjøpt seg sykkel og raske briller, men solgte det på finn fordi sykkelen ikke funka og shortsen var for liten.

Tegene er utstyrt med en snabel i front som munndel, som fungerer som et sugerør. De stikker den inn i lusa og slurper den i seg. Her går det altså konsekvent i smoothie. Mange teger er derfor nyttedyr, og viktige i frukthagen da de spiser bladlus, midd og små larver.

Nebbtege.

Et vanlig syn er nebbtege, med sine flotte tegninger på ryggen. Jeg har også støtt på grønn frukttege. I nymfestadiet kan disse blant annet kjennes igjen med en tydelig gul flekk på ryggen. Grønn frukttege kan forøvrig være både nytte og skadedyr. Dersom det er lite tilgang på midd og lus, kan den gå løs på pærer og danner flekker og misdannelser på frukten. «Jasså? er det sånn det skal værra? Da tar jeg pærene dine!» skrek den grønne frukttega med nye hvite joggesko og voks i antennene mens han tygga en pakke ekstra.

Grønn frukttege i nymfestadiet.

Den siste ordenen som skulle identifisere var sommerfuglarvene; målere, viklere, og nattfly. En gjeng håndverkere og flyvertinner der altså.

Etter liveopptrenden med levende insekter skulle jeg gå i gang og analysere resten av prøvene fra alle felt som nå befant seg i fryseren. Jeg helte ut en slant og gjorde meg klar for å starte tellingen, men det var stille i skåla. Hele gjengen lå jo dvale. Vanskelighetsgraden ble dermed skrudd opp ett knepp. Etter litt romstering i plastbakken fant jeg noen nebbteger med buken opp og beina i kryss. Yess. Jeg var i gang. Etter halvannen dags arbeid med analysering, grubling, oppslag i faglitteratur, spørring og graving var jeg i mål med alle bankeprøvene for denne gang.

Nå skulle dommen annonseres. Jeg gikk igjennom all data mens jeg sammenlignet de opp mot skadeterskelen. Øyeblikket var kommet, og det var gode nyheter. Ingen verdier over skadeterskelen!

Etter ei nydelig uke på Lofthus forlot jeg mine kollegaer på NIBIO for denne gang og satte snuta mot Bergen. Jeg hadde virkelig fått en fantastisk kickstart på prakisperioden, og satt igjen med en følelse av, tillit, ansvar og mestring. Jeg hadde på vegne av NIBIO utført årets første risikoanalyse for skadedyr. Nå var jeg spent på hva neste periode ville bringe.