Hei!

Jeg var så heldig å få være med på kysttokt med Havforskningsinstituttet! Planen var å bli med G.O. Sars fra Ålesund til Sandnesjøen, men koronasituasjonen endret planene slik at jeg dro hjem fra Trondheim i steden for Sandnesjøen. Vi var ute på havet da de strenge tiltakene ble iverksatt i mars, og det var ganske spennende å sette seg foran TVen med forskere og mannskap for å få med oss siste nytt om situasjonen på land. Siden det ikke er telefondekning så langt ute ble disse TV sendingene ekstra spennende. Som en student uten ansvar på hjemmebasis var det perfekt å være om bord i en båt langt unna smitten. Jeg levde i sus og dus med serverte måltider, treningssenter og mulighet til å være sosial, siden alle på båten var eksponert for hverandre uansett. De om bord som hadde barn som nå måtte ha hjemmeskole var litt mindre fornøyd med situasjonen naturlig nok.

Strenge koronatiltak om bord

Nok om korona!

Min største bekymring før jeg dro var sjøsyke. Jeg dro på apoteket og kjøpte reisesyketabletter og så at alle andre kjøpte antibac og munnbind. Jeg følte meg utrolig heldig som skulle reise fra kaoset! (Nå ble det visst mer om korona, men det er vel nesten ikke til å unngå…) Vi fløy til Ålesund hvor G.O. Sars ventet. Jeg ble tildelt egen lugar, og ble overrasket over hvor stor og fin den var! De var snille med meg og en annen student som var med, vi fikk nemlig lugarene som var plassert gunstigst i båten mtp bølgene. Etter det lille toktet jeg fikk være med på i BIO102 om bord i FF Kristine Bonnevie hvor vi var 8 personer per lugar, og ca. 90% av studentene var spyende sjøsyke, og det var så mye bølger at vi holdt oss fast i sengene om natten i frykt for å falle ut, var opplevelsen på G.O. Sars rene spaopplevelsen! De første dagene av et tokt brukes på å teste utstyr. Da strikket og leste jeg bok, og latet som om jeg ikke burde brukt tiden på å lese pensum i andre fag. Vi brukte også tid på å opparbeide fisk fra fryseren i båten. Da sjekket vi livshistorietrekk, som er det samme jeg har gjort på havmus i Bergen. Det var veldig kult å se de nesten ferdige eggene inni  en piggskate.

Slik ser eggene ut inni piggskaten.

Det er jo så klart litt trist å tenke på at disse skatene ikke fikk bli født, men det gjøres viktig forskning for å ta vare på arten i fremtiden, så det er godt å trøste seg med den tanken.

G.O. Sars og meg!

Taking av genetiske prøver på lab. Dette ser ut som en blålange. Her står jeg og passer på at prøvene havner i riktig oppmerkede beholdere mens forskerne står for skjæringen.

Vi jobbet 12timers arbeidsdager. Vi var da 8 timer på vakt, før vi hadde 4 timer fri, og så 4 timer på vakt igjen før 8 timer fri. Siden trålen ikke går konstant var det ikke 12 timer arbeid med fisk hver dag, men man måtte være våken og klar til å jobbe. Det var ikke så forutsigbart når trålene ble utført, da dette var avhengig av forholdene på havet. Dødtiden på vakt brukte vi på strikking og å se film, og igjen latet jeg som jeg ikke hadde annet pensum jeg burde lest på… Det var egentlig ganske koselig å sitte våken og vente på trålen som kanskje kom opp kl 2 på natten. Det er definitivt en annerledes arbeidsdag! Når trålen kom opp kom fisken på et samlebånd, og vi sorterte dem etter art. Jeg var ganske redd for at artskunnskapene mine ikke skulle strekke til, men når man får noen titalls individer av hver art lærer man fort! Forskerne jeg jobbet sammen med var også veldig greie og hjelpsomme når jeg hadde spørsmål. Etter sortering var det bare å begynne med de forskjellige målingene som skulle gjøres av hver art. Noen arter skulle bare veies og måles mens andre krevde mer arbeid, som DNA-prøver og sjekking av kjønn og modning. Jeg lærte ganske mye, og det var kjekt å føle at jeg fikk det til selvstendig etter hvert. Den kjedeligste delen av å jobbe i laben var nok å vaske etter all fisken var opparbeidet. Fisk er ikke kjent for å lukte godt om det ligger lenge, så dette var en viktig del! Det var en veldig god følelse å legge seg sliten og nydusjet, uten fiskeslo i håret(!), og sove 8 timer til neste skift.

Fin utsikt fra broen!

Jeg fikk definitivt sansen for toktarbeid, men tror jeg fikk et veldig snilt inntrykk, da noen av trålene ble avbrutt på grunn av dårlig vær, og jeg fikk dermed mer tid til å sove, trene, se på TV, lese og strikke. Jeg kan se for meg at man blir veldig sliten i kroppen om man faktisk skjærer i fisk i 12 timer hver dag i flere uker!

Grunnet problemer med publisering av blogginnlegg kommer dette innlegget veldig sent, og tett på neste innlegg. Toktarbeidet var mesteparten av timene mine, men i neste innlegg skal jeg skrive om det siste arbeidet vi gjorde og tankene mine etter praksisoppholdet!

– Guri