Gassovermetning – et uregulert fenomen, og mulig problem?


Lakseelven Ekso, med tydelig gassovermettet vann. Bilde hentet fra https://www.norceresearch.no/nyheter/her-forteller-fiskebiolog-om-gassovermetningen-i-ekso

 

Hva har vandaliserte plastikkbokser, superklissete lim, filtduk og sandpapir med livet i norske elver å gjøre? Det finner du snart ut av!

 

Hverdagen hos Lfi og databehandling

Praksistiden hos Lfi NORCE startet med mandagsmøter og litt databehandling. På mandagsmøtene fikk jeg et lite innblikk i hvordan en hverdag kan se ut hos et forskningsinstitutt: I tillegg til en kort runde med administrative saker, forteller samtlige om hvilke prosjekter de har gående nå for tiden, hvilke feltturer som planlegges, aktuelle faglige events i nær fremtid m.m.

Selv om praksistiden i hovedsak vil bestå av andre ting enn deltakelse på mandagsmøter, er det interessant å få et lite innblikk i hvordan forskning pågår og drives frem i hverdagen. Hvordan finansieres forskningen? Hvilken type oppdrag «bestiller» næringslivet og samfunnet av Lfi?

Databehandling, telling av ungfisk. Foto: Fra eget arkiv

Den første oppgaven jeg fikk, var for eksempel på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lfi har tidligere foretatt telling av ungfisk (ørret og laks) i forskjellige elver i Norge, og disse skulle over på et større excel ark, for så å sendes videre til Vannmiljø.

Oppgaven bestod altså i å organisere data på en måte som var kompatibel med det allerede eksisterende systemet. Vannmiljø er et online kart, med forskjellige registreringer og analyser, som forteller noe om vannmiljøkvaliteten. Denne oversikten er nyttig for både næring og forskning, og er tilgjengelig for alle og enhver.

 

 

 

 

 

Supersat = Superviktig 

Som nevnt i mitt første blogginnlegg, så skal jeg få være med på Supersat-prosjektet (Supersat = kort for supersaturated water), som skal undersøke effekten av fenomenet gassovermetning i norske elver.

Vanlig vann har 100% gassmetning. Men enkelte funksjoner og fysiske egenskaper ved vannkraftverk (som for eksempel demninger, flomluker, bekkeinntak og lufting av turbiner) kan føre til at unaturlige mengder luft presses eller dras inn i vannet. Vannet blir altså gassovermettet. Denne gassovermetningen har i enkelte norske elver blitt målt så høyt som 170%! Dette kan heldigvis unngås, uten at det går på kompromiss med kraftproduksjonen, ved å foreta relativt enkle konstruksjonsmessige tiltak.
Og hvorfor skal det unngås? Jo, tidligere erfaringer samt noen Nord-Amerikanske studier har vist at dette gassovermettede vannet kan være miljøskadelig, da det påvirker helsen til fisk og bunndyr. Tåleevne varierer fra art til art, ut i fra hvor gassovermettet vannet er, og hvor lenge dyrene eksponeres for det. I noen tilfeller er gassovermetningen direkte dødelig, mens i andre tilfeller oppstår mindre skader over lengre tid, som gjør dyrene mer mottakelige for infeksjoner.

Hos Lfi har Supersat blitt gjennomført en gang før ( høst 2017). Den gang ble effekten av 100 % (altså vanlig vann), 105%, 110%, 115% og 120% gassovermetning testet på lakseparr (altså ungfisk av laks, snittvekt 40-50 gram) og bunndyr (bla. Baetis rhodani). Våren 2020 blir altså del. 2 av Supersat, og denne gangen skal forsøket teste tåleevnen hos tidlige stadier av laks (plommesekkyngel og startfôringsfisk), brunørret parr (Salmo trutta), ørekyte (Phoxinus phoxinus) og flere bunndyr.
I tillegg etterprøves resultater fra andre studier, som indikerer at stillehavsfisk (Oncorhynchus spp.) tåler gassovermetning bedre enn atlantisk laks (Salmo spp.): Vi tester altså hvor godt lakseparr (Salmo salar) og regnbueørret parr (Oncorhynchus mykiss) tåler å bli utsatt for 120% gassovermetning (Spoiler: Regnueørret tålte det bedre enn laks).
Etter en periode i gassovermettet vann, skal fisken tilbake i vanlig vann: Vi skal se om eventuell syk fisk klarer å bli frisk igjen.

Forhåpentligvis vil prosjektet føre til at man sitter igjen med en grundig risikovurdering, og nok data til å gi retningslinjer og sette grenseverdier for bla. vannkraftverk. Per dags dato har vi nemlig ikke dette på plass, og det kan potensielt være litt krise for livet i Norges elver!

 

Forsøksplanlegging + «Kunst» og håndverk = sant? 

Som med ethvert prosjekt, må man starte med forberedelser: Både i form av planlegging, og forberedelse av utstyr. En ting jeg ikke har tenkt så mye på når det kommer til ny forskning/ noe som ikke har blitt gjort så mye før, er: Ny forskning = Ny metode = Nytt design = Nytt utsyr… Når man ikke kan kjøpe det perfekte utstyret, av den enkle grunn at det kanskje ikke finnes, må man trå til med litt «kunst og håndverk», og finne løsninger selv!

Bur til bunndyr – en klissete, men nødvendig forberedelse! Foto: Fra eget arkiv

Utstyret vi manglet i dette tilfellet var et bur som bunndyrene kunne være i under gasseksponeringen. Burene trenger å være gjennomsiktige, de må kunne slippe inn det gassovermettede vannet, de må være tunge nok til at de ikke flyter rundt i tanken, og de må være tette nok til at dyrene ikke rømmer… Kan du komme på noen slike bokser som man bare kan kjøpe ferdig? Skriv i så fall i kommentarfeltet!

Vi kjenner i hvert fall ikke til noe slikt, så da ble løsningen å lage det selv: Vi lagde hull i plastbokser med lokk, limte filtduk over hullene, og fylte dem med hvit grus (hvit: Fordi da blir bunndyrene lettere å observere). Det måtte en del kliss og eksperimentering til før vi hadde noe som kunne funke. Blant annet kom vi frem til at filtduken klebet bedre om man rufset til kantene på boksen med grovt sandpapir.

 

 

 

 

 

 

Undersøkelse av laks (plommesekkyngel og startfôringfisk)

Undersøkelse av laks. Foto: Fra eget arkiv

Så langt har jeg fått være med på et par uttak av laks. Undersøkelsen går ut på å se etter synlige skader som følger av boblene, samt at man noterer seg endringer i adferd før uttak.
Vi undersøker fisken overfladisk i mikroskop, i tillegg til at indre organer sjekkes for luft og indre blødninger. Tidligere erfaringer på Supersat har vist at gassblæresyke (dykkersyke) vises spesielt på finner, i sidelinjeorganet, tarm, gjeller og øyne (se bilder). På adferd kan man se alt fra panikk, apati og «svimere», altså ganske så sløve fisk som ligger og dupper litt på siden (se video).

 

I videoen over ser man et eksempel på adferd ved akutt gassblæresyke. Dette er fisk som har blitt utsatt for 120% gassovermetning i 3 timer. Rundt 00:26 kan man også se en fisk «rape» ut luftbobler, en annen typisk adferd å se hos fisk med gassblæresyke. Video: NORCE

 

 

Normal, frisk lakseparr. Foto: Trond Einar Isaksen

Lakseparr med eksoftalmus (utstående øyne som følger av gassovermetning). Foto: Trond Einar Isaksen

 

Resultat fra Supersat 2017: Caudal finne (halefinne) hos syk fisk. Her har luftbobler kommet til under huden og inni finnen. Foto: NORCE

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nærbilde av vanlige, friske gjeller. Foto: NORCE

Resultat fra Supersat 2017: Nærbilde av gjeller hos syk fisk. Man kan se at flere små bobler har samlet seg inni blodkarene. Selv om boblene skulle forsvinne, vil dette trolig gi arr, og dermed nedsatt funksjon. Foto: NORCE

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Allerede her har jeg lært mye jeg ikke har tenkt over før når det kommer til adferd og fiskesykdom. Det hele handler i stor grad om å trene opp øyet: Før praksistiden hadde jeg for eksempel ikke lagt merke til om fisken stod og svømte på samme sted, om den reagerte på mitt nærvær, om den var unormalt aktiv/panisk eller ikke osv.
En annen opplevelse som jeg tar med meg videre, er fokuset på dyrevelferd, og hvordan det i praksis integreres i et forsøk. For det å teste om noe er skadelig for dyr, er jo i praksis å plage dyr… I vårt tilfelle, så lot vi ikke forsøket gå til fisken døde, selv om noe av målet med Supersat er å finne ut hva som er dødelig gassovermetning. Ved å observere fiskens adferd flere ganger til dagen, spesielt på karene med høyest gassovermetning, avgjør man om når det er på tide å avlive den, slik at den slipper unødig pine.

Fokus på dyrevelferd i forsøk med dyr skulle bare mangle, og vi har jo retningslinjer for slikt. Men det er allikevel betryggende, for meg personlig, å oppleve at det tas seriøst, og at man genuint har sympati for fisken.

 

Korona og litt felt 

En nydelig vårdag ute ved Flesland. Vi samlet bunndyr fra elven i bakgrunnen. Foto: Fra eget arkiv

Vårstemning! Foto: Fra eget arkiv

 

Jeg skulle egentlig ha vært med på undersøkelse av ørret også, men som vi alle vet, så stengte Norge den 12. mars. Dermed ble det en liten periode med hjemmekontor, stillhet og usikkerhet… Men, det ble heldigvis etter hvert et par oppgaver jeg kunne være med på! Blant annet felt innenfor kommunens grenser: Jeg ble med ut til ei elv ute ved Flesland, og samlet bunndyr til Supersat.

Det ble en nydelig dag i vårsolen med sparkeprøver, vadebukser og sortering av bunndyr. Hva som skjer fremover er enda litt usikkert, men jeg tar de oppgavene jeg får!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *