Min sommerforelskelse: pullus i alle varianter


Heisann! Jeg har nå jobbet i overkant av 100 timer her på Hjelmsøya, og stortrivdes her. Det er et utrolig fugleliv, og hver dag bringer nye utfordringer. Spesielt da det er mye håndtering av både voksne og juvenile fugler.


Lundefuglpullus til venstre, og alkepullus til høyre.

Denne perioden har bestått av en del varierende arbeid. Jeg har vært med på å telle krykkjepullus og – egg i reder, samt at vi har registrert hvilke ringmerkede krykkjer som hører til i hvilket rede. Dette er da for å kunne estimere hekkesuksess, både generelt for kolonien og individuelt for hver krykkje.


Krykkjepullus. Foto: J.C. Nielsen

Men mesteparten av denne perioden har for det meste vært å jobbe med lundefuglene, da det er mye som må gjøres for å kunne samle inn nok data om fuglene. Vi har fortsatt med målinger av pullus og egg i de allerede markerte redene, dette er både for å kunne beregne når de klekker/har klekket og for å estimere hekkesuksess for kolonien.


Lundefugl <3

Det gøyeste så langt, bortsett fra å få håndtere pulllus, har derimot vært å få lære å ringmerke lundefugler. Vi tar mål av vekt, nebb, vinger og tarsus, samt at vi tar fjær – og blodprøver. Målene er for å kunne blant annet estimere alder og helse, og prøvene er for å kunne kjønnsbestemme individene og for toksikologiske analyser. Disse toksikologiske analysene brukes for å overvåke akkumuleringen av giftstoffer hos sjøfugl.

Når vi ringmerker lundefuglene så fester vi også en GLS logger på fargeringen til fuglen. En GSL logger, også kalt en lyslogger, som er en liten databrikke som kontinuerlig registrerer lysforhold og temperaturer. Det er en sporingsenhet som blir brukt mye for å følge fuglemigrasjon og kartlegge migrasjonsruter. Dataen på brikken kan brukes til å beregne hvor fuglene har vært (med en feilmargin på omtrent 180 km) basert på hvor lange dagene er og hva slags temperaturer fuglen utsettes for. Denne metoden krever derimot at fuglene gjenfanges slik at vi kan hente ut informasjonen av brikkene, noe som vi har gjort mye av de siste dagene også. For å øke sjansene for at vi gjenfanger en andel av fuglene med logger så fanger vi flere fugler fra merkede hull hvor vi vet at de vender tilbake til, da de benytter samme hull år etter år.


En GLS logger ved siden av en fargering for lundefugl

Noe jeg har lært er at lundefugler er undervurderte fugler. Selv om de virker klumsete og er kjent som «Havets Klovner», så biter de veldig hardt når de får tak i en finger (noe de alltid får til av ukjente årsaker) og de har skarpe klør som de bruker effektivt til å rive opp huden din. Dermed er de nå kjent som «Havets Velociraptor» (copyright J.C. Nielsen) blant oss her på Hjelmsøya. De passer også på å alltid bæsje på deg bare for å understreke misnøyen med å bli håndtert av en bergenser.

Jeg ser frem til den siste delen av oppholdet mitt her, da det blir mye arbeid videre både med lundefugl og lomvi. 🙂

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *