Siden sist blogginnlegg har jeg fått være med på forskjellige oppdrag ute i feltet. Feltarbeidet har ofte tatt hele dager, av og til flere. Studiet har i noen tilfeller måtte vike, men praksisen er jo strengt tatt en del av studiene så jeg lar det gå! Jeg har nå unnagjort litt over 100 timer hos LFI og nærmer meg slutten.
Det jeg har fått være med på siden det forrige innlegget er PIT-merking, utsetting av smolt og teknisk arbeid på PIT-antennesystemet.
Så! Det første feltoppdraget jeg var med på var PIT-merking i Årdal i Ryfylke. PIT-merking går ut på at du legger små, sylinderformede dingser inni buken til fisken (funker også på andre dyr, eller stein om en syns det er kult). Denne dingsen er en radiomottaker som automatisk sender en kode tilbake om den får inn signal fra en radiosender. (PIT står for Passive Integrated Transponder). Når da en fisk som har en slik PIT-tag inni seg svømmer forbi en antenne som sender ut signal i for eksempel en elv, vil antennen registrere svaret den får som den spesifikke fisken (merket inni). På denne måten kan en se bevegelsesmønstret til fisk i forskjellige vassdrag over tid.
På bildet over ser man den bedøvde fisken i svarte skåler, og de svarte PIT-tagene i gule skåler. Fisken får et lite snitt på buken hvor tagen presses inn. Det er strenge regler for hvor stor fisken må være før den kan merkes, og folkene som gjør det har god peiling. Personen i blå og grønn jakke bak står med et målebrett hvor det testes om merket funker, og lengden til fisken blir registrert til det spesifikke merket.
Dette var veldig interessant å være med på! Flere tusen fisk skulle merkes for hånd på denne måten, så det er en arbeidsoppgave jeg vil tro blir byttet ut med maskiner om noen år når teknologien er god nok.
Det neste jeg ble med på var å sette ut smolt fra Voss klekkeri. Klekkeriet produserer smolt som settes ut i vassdraget for å få opp den altfor lave bestanden laks. Smolt er ung laksefisk som er klar til å starte utvandringen fra ferskvann (hvor de er klekket) til saltvann.
Fisken har allerede PIT-merke i seg, så vi registrerte først vekta til fisken og satt så ut fisk ved to forskjellige steder. Vi vet da hvor hvilke fisker (PIT-merker) ble satt ut og kan følge dataene i etterkant for å se hvor fisken dro til hvilke tider.
Jeg har også vært med på litt rutinesjekk og fiksing av de antennene som registrerer når fisk med PIT-tager svømmer forbi. På bildet under kan dere se Turid, en av kollegaene mine hos LFI, teste rekkevidden til en slik antenne.
Det var alt for denne gang! Det er nok ikke så lenge til neste innlegg vil jeg tro!
Det høres ut som om du har lært mye nytt i prasiskoppholdet ditt. Hva type forskingsprosjekt blir disse PIT-merkene brukt til? Hvilke innsamlingsmetode blir brukt for å samle inn all den fisken? Det er spennende å lede om hvordan en kan jobbe med ferskvannsfisk iforhold til hvordan jeg har hatt det på sjøen.
PIT-merkene er personlige for den fisken de er satt i, så når fisken svømmer forbi en antenne som registrerer merket, vil man kunne vite nøyaktig hvor i vassdragene fisken har vært til nøyaktig tid (må såklart være antenne der for å registrere). Dataen for hvor fisken er til hvilke tider kan gi et bilde av hvor den trives, bevegelsesmønstre mtp alder/årstid osv. Om en ser at fisken i mindre og mindre grad oppholder seg et sted som det før var mer vanlig kan det tyde på forurensing/overfisking/dårlige gyteforhold og mye annet. Dette er ting som da kan arbeides med for å forbedre leveforholdene til fisken.
I de to tilfellene jeg har vært med på merking/registrering av fisk er fisken tatt opp fra store kar inne på klekkeriet. Dette har blitt gjort med håv og over i mindre kar som har vann med bedøvelse i.
Det er nok absolutt store forskjell på erfaringene våres gjennom praksistiden, ja!