Nei, omvendt.
2 uker på Runde miljøsenter er overstått, og vi har fått små innblikk i hvordan hverdagen til en biolog kan se ut. Allerede 1 time etter vi la til kai med hurtigruten mandag morgen, var det ut i felt til Geirangerfjorden for å ta vannprøver. Fiskeribiologen Roger på miljøsenteret gjør dette 1 gang i måneden, blant annet for å måle klorofyllkonsentrasjon og oksygenmengde i vannsøylen. Det ble også tatt et håvtrekk fra 30 meters dyp for å måle konsentrasjonen av plankton, og en Secchi-skive ble senket ned i vannet for å måle hvor dypt skiven kan observeres – altså hvor langt ned lyset går. Vi målte 16 meters sikt, men dette varierer i løpet av året etter hvor mye partikler som finnes i vannet. Under algeoppblomstring er for eksempel siktedypet betydelig mindre enn nå. Deretter var det rett på lab (med noe sjøbein etter 11 timer på hurtigruten etterfulgt av 8 timer til og fra Geirangerfjorden) for å måle absorbans i vannet og bla filtrere vannet for klorofyll (med noe usikkerhet i resultatene pga spurten opp Fløyen på TV2 sumo i bakgrunnen). Prøvene sendes deretter til NIVA, Norsk institutt for vannforskning, for videre analysering.

Under praksisoppholdet hadde Waves4Power åpning av sitt nye bølgekraftverk, som ligger i all sin prakt på Rundes sørvestlige side. Jenny og jeg var så heldige å få bli med på åpningen, hvor det var både kongelig visitt av Hans Majestet Kong Harald, og høydepunktet; gratis mat, enhver students svake punkt. En uvanlig og interessant dag; bare en smule malplassert der jeg stod i ullgenseren min blant stivpynta og viktige voksne mennesker fra ymse bedrifter, som sammen har laget oppskriften på det (forhåpentligvis) store og nye innen bølgekraft. Runde Miljøsenter signerte samme dag en intensjonsavtale med Miljøstiftelsen Bellona, for å kartlegge og forhindre marin forsøpling. Selv bidro jeg med å plukke med meg fem bæreposer med plastflasker jeg fant i fjæra.

Signering av intensjonsavtale mellom Bellona og Runde Miljøsenter

Den siste uken jobbet jeg og Jenny for det meste med opparbeiding av grabbprøver fra NGU, Norges geologiske undersøkelser. Ettersom prøvene har vært fryst siden 2014 er det dessverre ikke så mye som spreller rundt, men de 3 år gamle plastposene med grumsete innhold bød på mange spennende observasjoner, deriblant skjell, sjømus, hoppekreps, flerbørstemark – og dessverre en hel del mikroplast og annet menneskelig avfall. Det biologiske materialet ble lagt på sprit, og skal sendes til Havforskningsinstituttet for videre analysering.

 
Sjømus på bildet til venstre, og UMD – uidentifisert menneskeskapt duppedings til høyre.

Fuglelivet her på øyen er for tiden dessverre ikke til å skryte av. Mest fordi det ikke er hekkesesong, og dermed er blant annet den beryktede Lundefuglen ikke å observere i disse dager, men også fordi fuglebestandene på Runde har hatt en nedgang i 300 000 individer de siste 30 årene. Dette skyldes blant annet en nedgang i mengden/tilgjengeligheten på mat i havet, noe jeg og Jenny har lest oss litt opp på da vi har arbeidet med et litteratursøk om sammenhengen mellom fisk og sjøfugl i Møre og Romsdalsområdet. Dette er i likhet med grabbprøvene fra NGU et pågående prosjekt som vi skal fortsette med under neste praksisopphold om en uke.

Ellers har været nesten vært påklagelig upåklagelig med 12/12 finværsdager, ettersom vi bergensere er programmert til å få dårlig samvittighet dersom vi ikke nyter ethvert sekund solen gløtter forbi skyene.

Hei då!