Hei!
Da var første praksisperiode på Runde unnagjort, og tiden inne for et nytt blogginnlegg! Kan tenke meg dere har ventet i spenning.
Etter en søvnløs natt på hurtigruten, på en kald skinnsofa i all ensomhet, ankom jeg Torvik på torsdag 14 September. Serviceapparatet på Runde miljøsenter sørget for å sende en kjekkas av en sjåfør som tilfeldigvis delte samme interesse som meg, nemlig stisykling. Dæven for et opplegg. Etter innkjøp av en halv liter Ben and Jerrys ble jeg innkvartert i en fancy leilighet som senteret distribuerer. Leiligheten var dog ikke så fancy at den hadde frys, så tanken om å rasjonere isen tok brått en vending.
MEN, på tide å skrive om mer seriøse ting. Etter å ha blitt introdusert for samtlige på kontoret fikk jeg tildelt min første oppgave av marinbiologen Mona. Denne oppgaven gikk ut på at jeg skulle skrive en rapport om tareoppdrett i Norge. Den skal brukes til internt bruk, og til potensielle aktører som ønsker å starte med tareoppdrett. Hovedfokuset ligger på hvilke muligheter og utfordringer en står ovenfor ved tareoppdrett. For det meste er de knyttet til miljø, areal, andre næringer, og potensielle synergier. Dette er meget interessant ettersom tareoppdrett kommer mer og mer på dagsordenen. Ikke bare som potensiell matressurs for dyr og mennesker, men også som råstoff i bioenergi eller eventuell karbonlagring. I rapporten har jeg også tatt for meg muligheter ved integrert multitrofisk akvakultur(IMTA), der det kan finnes potensielle synergier med fiskeoppdrett. Synes dette var en veldig gøy og lærerik oppgave å skrive, ved siden av det praktiske arbeid.
Runde miljøsenter og forskningsstasjon består av ulike biologer/forskere som både jobber selvstendig, og samarbeider om prosjekt. Roger, en jovial bamse som er utdannet fiskeribiolog, er en av de faste ansatte på senteret. Han er delaktig i prosjektet ØKOKYST, i regi av Miljødirektoratet. Ved jevne mellomrom tar han vannprøver langs kysten på Møre, som så sendes videre til NIVA(Senter for vannforskning) for analyse. Han hadde fått et nytt oppdrag, og vi fikk være med. Første dagen i felt ble jeg gjenforent med mine to nemesiser på studiet, nemlig Thea og Jenny. My kind of luck. Se bilde.
Neida, jokes aside, det var en kul ekskursjon med båten Lophelia inn til Geirangerfjorden. Målet med turen var blant annet å hente vannprøver fra ulike dyp. Ved hjelp av vannprøveapparat ble det hentet opp vann fra overflaten til og med 30 meters dyp, som deretter ble kjemisk fiksert før videre analyse. Forekomsten av næringssalter som nitrat, fosfat og silikat i en slik vannprøve sier noe om hvilke forutsetninger det er for primærproduksjon. I tillegg til disse prøvene ble det brukt ctd-måler (conductivity, temperature and depth) på om lag 260 meters dyp. Dette apparatet målte oksygenmetningen, samt temperaturen langs hele vannsøylen opp til overflaten. Som en siste finish på ekskursjonen utførte vi et planktonhåv-trekk fra 30m, og tok siktedypet (hvor dypt en kan se ned i vannsøylen med det blotte øyet).
Bilde 2: Vannprøvetaking i Geirangerfjorden
Tilbake på Runde skulle vannprøvene filtreres for klorofyll og total karbon, før de ble videresendt til NIVA. Mellom felt og rapportskriving fikk vi også tid til å drive med litt videoanalyse! Biologene hadde fått tildelt videomateriale, og skulle kartlegge sedimenttyper og arter på ulike lokasjoner. Til min store skuffelse observerte jeg ingen snyltefisk, men shit au. Generelt meget fornøyd med praksisen til nå!
Bilde 3: Filtrering av klorofyll fra vannprøver
Ellers er Runde skamfint og sånn.
Hejdå!