Hei igjen! 1


På biologisk karrieredag stod jeg og Linda på stand for å rekrutere nye naturguider til DNS, og nye frivillige til Naturvernforbundet. En kjempeartig dag!

På biologisk karrieredag stod jeg og Linda på stand for å rekrutere nye naturguider til DNS, og nye frivillige til Naturvernforbundet. En kjempeartig dag!

Siden forrige blogginnlegg jeg allerede jobbet over 80 timer ved Naturvernforbundet Hordaland. Jeg har for det meste vært på kontoret, men har òg fått delta på arrangementet Naturlig onsdag to ganger hvor jeg har fungert som teknisk assistent, og jeg har deltatt på møter i Naturmangfoldgruppen. I tillegg fikk jeg stå på stand for Naturvernforbundet på Biologisk karrieredag, hvor vi fikk meldt inn mange nye naturguider til Den naturlige skolesekken [DNS], noe som var veldig artig. Før påske dro vi ut på årets første utflukt med DNS, som jeg skal snakke mer om i et senere innlegg. Jeg tenker også å ikke legge så mye vekt på konkrete arbeidsoppgaver, men heller fortelle om det jeg har lært som jeg ellers kanskje ikke ville lært på forelesninger og lesesalen.

Jeg må innrømme at jeg var ganske uvitende om hva egentlig Naturvernforbundet driver med, og synte jeg nå har fått et litt bedre innblikk og legger i mye større grad merke til miljøsaker i media og ser hvordan man kan knytte disse sakene til naturvernforbundets arbeid. Jeg har sett at det naturvernforbundet gjør ikke er en enkel jobb. Det er hardt arbeid, som er svært avhengig av støtten de får og de frivilliges innsats. For det er faktisk bare 5 faste stillinger ved Naturvernforbundet Hordaland, men det er over 60 frivillige!

En del av lunsjgjengen (vi mangler Silje og Nils Tore). (f.v) Mona, Borgar og Peter. De spiser lunsj sammen hver dag, og har quiz samtidig. For tiden går det i "hva vet du om damer?".

En del av lunsjgjengen (vi mangler Silje og Nils Tore på dette bildet). (f.v) Mona, Borgar og Peter. De spiser lunsj sammen hver dag, og har quiz samtidig. For tiden går det i «hva vet du om damer?».

Da jeg startet fikk jeg tildelt en rekke oppgaver for å bli kjent med organisasjonens arbeid og hvordan den er satt sammen av ulike grupper. I disse oppgavene dukket stadig naturmangfoldloven opp. Målet med loven er å bevare og beskytte det norske mangfoldet av terrestriske og akvatiske økosystemer. Den lovfester også beskyttelsen og bevaringen av genetisk mangfold.  Jeg leste en høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland om utbygging av vannkraftverk i Sulelva i Masfjord hvor paragraf 9 og 10 i naturmangfoldloven ble brukt som argument mot utbyggingen. Du kan lese høringsuttalelsen her.

§9 sier: “Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

§10 sier: “En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.”

 

 

Min plass på kontoret. Jeg sitter på den ene siden av rommet, mens Borgar sitter på den andre. Det må nevnes at gulvet på kontoret har noen grader helling hvor jeg sitter på den høyere delen av gulvet. På en kontorstol med hjul. Det hender at jeg roper litt fordi jeg ufrivillig ruller over på andre siden av rommet.

Min plass på kontoret. Jeg sitter på den ene siden av rommet, mens Borgar sitter på den andre. Det må nevnes at gulvet på kontoret har noen grader helling hvor jeg sitter på den høyere delen av gulvet. På en kontorstol med hjul. Det hender at jeg roper litt fordi jeg ufrivillig ruller over på andre siden av rommet.

Resultatet ble at NVE avslo søknaden fra småkraft AS, og det ble ingen utbygging av vannkraftverk i Sulelva i Masfjord. Det ble med dette bevart 1400 dekar (1,4 km2) INON.

 

En annen oppgave gjaldt INON. Dette var et begrep jeg tidligere ikke var kjent med. Selv om dette begrepet er på vei ut, syntes jeg det er et viktig konsept. INON er en forkortelse for «Inngrepsfrie naturområder», og deles inn i 3 kategorier etter hvor langt de ligger unna større tekniske inngrep i naturen. Slike inngrep innebærer vei, jernbane, kraftledning og vannkraftverk. Miljødirektoratet har laget et interaktivt kart over disse områdene i Norge. De siste 20-30 årene har den teknologiske utviklingen ført til reduksjon av inngrepsfri natur. Stadig mer av naturen blir omdisponert til utbygging av veinett, vannkraftverk, bo-områder, flyplasser, fabrikker og lignende. Dette er ikke bra, for som vi vet er ødeleggelsen og endringen av habitat den største trusselen mot biologisk mangfold. Biologisk mangfold er ikke bare viktig for oss som er biologer, men er viktige for oss alle. Neste uke arrangerer Naturvernforbundet sitt månedlige arrangement Naturlig Onsdag, hvor temaet er økosystemtjenester. Arrangementet heter «Hva gjør naturen for oss?» og finner sted i Amalies hage ved Bergen offentlige bibliotek den 3. mai klokken 19.

I løpet av de siste 10 årene har tapet av INON blitt redusert, men det er fremdeles tap. Det vil si at vi stadig får mindre inngrepsfri natur i Norge til tross for økt vern, fordi man ikke kan reversere inngrepene som allerede er foretatt, og det fremdeles bygges ut. I 2013 var 44% av fastlands Norge 1 km eller mer unna tyngre tekniske inngrep, hvor kun 11,6% ble regnet som villmarkspreget område (>5km unna tyngre inngrep). For meg kom dette litt som et sjokk. Jeg tenkte store deler av Norge var villmarksområder, ettersom vi er få innbyggere i forhold til landareal. Der tok jeg grundig feil. Jeg ser hvor viktig arbeidet Naturvernforbundet og deres frivillige gjør gjennom blant annet høringsuttalelsene som den fra Masfjorden som konkret eksempel. Her hadde vi kanskje mistet enda 1,4km2 av INON om det ikke var for innsatsen til de frivillige.

Den flotte plakaten laget i forbindelse med rekruttering til DNS. Kanskje du har sett den hengende rundt forbi?

Den flotte plakaten laget i forbindelse med rekruttering til DNS. Kanskje du har sett den hengende rundt forbi?

Som praktikant har jeg fått erfart administrativt arbeid både gjennom planlegging av den naturlige skolesekken og Naturlig Onsdag. Jeg har hovedsakelig jobbet med DNS. Blant annet gjennom å kontakte skoler, rekruttere frivillige gjennom stand, sosiale medier og vi har til og med laget en plakat som jeg hand rundt forbi. Kanskje du har sett den på Kvarteret eller biologen? Jeg har dog bare skrevet teksten, det fantastiske designet er takket være den kreative Mona som er en tryllekunstner i InDesign.

Jeg tenker å ikke begynne å snakke om min erfaring ute i felt med den naturlige skolesekken før neste blogginnlegg. Da har jeg vært ute flere ganger, og ha litt mer å snakke om. Dessuten har dette innlegget allerede blitt veldig langt.

Til neste gang,

Hege.


Om Hege

Jeg er en 22 år gammel jente fra Kristiansand. Studerer biologi ved UiB og er i mitt siste semester på bachelorgraden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Én tanke om “Hei igjen!