Blogginnlegg #4


Plutselig var det sommer, ikke bare på kalenderen og temperaturen, men også på den lille landbruksforsknings-stasjonen i Hardanger. Utover den siste uken har folk forsvunnet på ferie, og studenten som kun har vært på huset en måneds tid er plutselig den best egnede til å lære opp sommerhjelpen med jordprøvetakingen som ikke gjør seg selv.

Jeg har selv fått ferie til slutt, og starter sommeren med en god dose erfaring i tur-sekken på vei opp mot fjellene rundt Hardanger. Om ikke særlig revolusjonerende, kan jeg føye meg inn i rekken av dem som synes praksis er et veldig godt supplement i studiene.  Få  prøvd seg i felt, i en bedrift, i noe forskning eller noe annet fra den ekte verden som venter mange etter universitetet, er veldig bra. Ikke bare for å få et innblikk i hva man faktisk kan gjøre som biolog, men også hva man egentlig ikke gjør,  eller hva man gjør mye mer eller mindre av enn det man kanskje først ser for seg.

I tillegg får en gjerne mer innblikk i hvilken rolle en har som biolog i samfunnet utenfor universitetet. Det er påfallende lite fokus på biologer sin samfunnsrolle i studiene, men den blir stadig viktigere. I mange sammenhenger er man som biolog leverandør av et kunnskapsgrunnlag som ulike beslutninger, som til tider kan være svært omfattende og alvorlige, blir fattet på bakgrunn av. Dette er et vitenskapelig så vell som sosialt ansvar, hvor en må være forberedt på å stadig måtte definere objektiviteten sin, sett fra alle perspektiv. I tillegg til at man som fagkyndig i slike sammenhenger kunne formidle kunnskapen så den er forståelig, men ikke redusere vekk nyanser og viktige poeng på veien. Hos min praksisvert har jeg inntrykk av at de har en ganske praktisk og næringsretta tilnærming til forskningen. Noe som gjør forskningen interessant ettersom en lett ser dens bruksområder anvendelighet, og for dem er særlig nødvendig for å holde seg aktuelle og vise seg som en viktig samfunnsaktør. Det har likevel også andre sider, og dette er noe en som biolog gjerne må ta stilling til i framtiden; hva en vil med arbeidet sitt.

I tillegg vil praksis som dette i utdanningen ofte være motiverende, en ser et eksempel på hvor utdanningen kan ta deg hen, og dette har det vært også for min del. NIBIO har vært en spennende arbeidsplass å ha praksis og om det ikke nødvendigvis blir en framtidig arbeidsplass for meg, har jeg fått øynene opp for å bli forsker en vakker dag.

Likevel er det ikke sånn at praksis er bra bare for sin egen skyld. For studenter som nødvendigvis ikke har et så bredt innblikk i de utallige mulighetene en biolog faktisk har, kan praksis fort gjøre perspektivene dine enda snevrere. En kan gjerne ende opp med å fortsette i en retningen en har praksis fordi det blir kjent, uten at det nødvendigvis er et veldig bevist valg bak. Dermed er utfordringen for instituttet å stille med et bredt nok utvalg av praksisverter, og gjerne ulike prosjekt hos vertene, i tillegg til å få satt studentene godt inn i alle de mulighetene en faktisk har, for at man som student skal kunne gjøre et godt og relevant valg av praksisvert.

Når det er sagt er jeg fornøyd med mitt praksisopphold, og  plutselig søker jeg som sommerhjelp hos NIBIO Ullensvang til neste år.

 

 

 

Utsikt fra huset vi har bodd

 – Utsikt fra huset vi har bodd i

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *