Slik lød foredraget på «Naturlig Onsdag» i boksalongen på Litteraturhuset den 3 Juni. I overkant av 35 personer møtte opp for å høre Kristoffer Bøhn fortelle om biomangfold, økosystemtjenester og pollinering, med eksempler fra vår kjente og kjære vestlandsnatur.
Kveldens foredragsholder er utdannet naturforvalter og arbeider som kartleggingskoordinator for zoologi i SABIMA (samarbeidsrådet for biologisk mangfold). SABIMA er en miljøorganisasjon som jobber for bevaring av norsk biomangfold, gjennom å spre kunnskap i politiske miljøer og hos forvaltningsmyndighetene. Deres arbeid omfatter og kartlegging av alle de goder og tjenester vi får fra naturen, for å øke vår forståelse av sammenhengen mellom tilstanden i økosystemer og menneskelig velferd. «Økosystemtjenester» er det overordnede begrepet for de tjenestene naturen gir oss, og det er et begrep som er på god vei inn i norsk forvaltning. I år har SABIMA bl.a. en kampane for bevaring av våre villbier, som så kledelig er kalt «Takk for maten, villbier!». Da jeg startet mitt arbeid med å finne foredragsholder til dette møtet, hvor økosystemtjenester var tematikken, stod derfor SABIMA ganske høyt på listen. For hva er vel ikke bedre enn å høre om temaet fra noen som faktisk arbeider med å kartlegge det?
Bøhn la i sitt foredrag naturlig nok vekt på biomangfold, særs viktigheten av kartleggingen av biomangfold siden dette er legger grunnlaget for vern og forvaltning av naturen og de økosystemtjenestene den gir oss. Han snakkes også om naturmangfoldloven som et godt redskap for å ta vare på mangfoldet (tema for «Naturmangfoldgruppens» neste «Naturlig Onsdag» 7 Oktober), samt viktigheten ved å styrke kunnskapsgrunnlaget for å bedre omfanget og kvaliteten av kartlegging av naturtyper og arter.
Tro til tittelen dro Bøhn også inn våre pollinerende insekter som en særs viktig og aktuell økosystemtjeneste. Faktumet er at flere bestander av pollinerende insekter er i nedgang, og dette er noe som ikke bare berører de ville, norske blomstene, men også landbruket (og til syvende og sist deg og meg) siden avlinger av frukt, bær og oljeplanter er helt avhengig av insektpollinering. I Norge er en tredjedel av de 206 registrerte insektene oppført som truet i «Rødlista». Klimaendringer, bruk av insektmiddel i jordbruket, samt introduksjon av fremmede arter, kan nok ta på seg mye av skylden for dette. Likevel er nok verstingen arealendring og tap av habitat. Et eksempel på dette er gjengroing av kulturlandskap, slik som Vestlandets kystlyngheier, fjerning av skogkanter, gressletter og blomsterenger, samt gamle beite- og slåttemarker. Som Bøhn poengterte er skjøtsel av våre rike kystlyngheier og blomsterenger der derfor bare noen få av de tingene vi kan gjøre for å bidra til å opprettholde bærekraftige bestander av pollinerende insekter.
Ellers er det gøy å se at det nå er en økt bevissthet om problemet i nedgangen i pollinerende insekter (bl.a. takket være arbeidet til organisasjoner som SABIMA). Dersom du har vært flink på Vinmonopolet ila det siste året har du kanskje fått en av disse for eksempel 
Som en avslutning vil jeg oppfordre interesserte til å gå inn på SABIMA og Miljødirektoratets sider for mer informasjon; både generelt om tema, men også for å få flere tips for hva du kan gjøre for de pollinerende insektene våre. Her er noen linker:
http://www.sabima.no/%C3%B8kosystemtjenester
http://www.sabima.no/blomsterogbier