Lumske svartelistefrø i Norske hager


God sommer godtfolk!
Håper mange nyter sommeren, til tross for temperaturer som trives best i de lavere deler av pluss-skalaen. For visse biologer som skal plukke modne frø til master-oppgaven sin, har dette så langt innebært mange bom-turer både nordover og sørover i landet. Så har man i hvert fall lært noe: når sommeren lar vente på seg, gjør plantene det samme!

Dette er en av flere grunner til at også praksisen har strukket seg inn i sommeren, da jeg også her skal se på forskjellige plantedeler, inkludert frø. En annen grunn er at ting tar svært lang tid når progresjonen avhenger av tilbakemelding fra et mangetalls forskjellige parter som alle har svært god tid og kanskje ikke har nettopp deg øverst på prioriteringslista. Å purre er en undervurdert handling! Når det er sagt må det også nevnes at når de først svarer, er folk flest utrolig hjelpsomme.

waiting-mail

Da var det kanskje på tide å si noe om selve prosjektet. Min kontaktperson i Grønn Etat er opptatt av svartelistede arter. Dette er fremmede arter som på en eller annen måte truer vårt biologiske mangfold. Ofte utgjør artene en trussel fordi de sprer seg raskt, tåler mye, og kan leve i mange habitater. En av disse artene er Parkslirekne (Reynoutria japonica). Planten produserer heldigvis ikke frø her til lands, men røttene vokser raskt og skyter nye skudd, og stengelbiter kan slå nye røtter. Dermed spres planten når vi flytter jord eller stengelbiter til nye områder. En stakkar uvitende hageeier som i et forsøk på å bli kvitt planten hiver den på hageavfallsplassen i andre enden av eigendommen, vil snart kjenne på følesen av å bli omringet.

photo 10

Parkslirekne har ikke spesielt høye krav til substratet..

MINOLTA DIGITAL CAMERA

En av mange overivrige populasjoner av planten

Spørsmålet jeg tar en kikk på, er hva som skjer når disse artene ender opp i komposten. I BIRs kompost blir plantematerialet grovkappet av en kverner, lagt i svære hauger og vendt noen ganger i året. De indre delene av disse haugene når temperaturer på 70 – 80 grader (hos BIR på Espehaugen har de faktisk kokt egg ved å legge dem en meter inn i komposthaugen!).

IMAG0005

Kompostfjellene hos BIR på Espehaugen

I disse temperaturene skulle en ikke tro at plantemateriale kan overleve. Samtidig er det ikke garantert at alt materialet faktisk blir utsatt for de høyeste temperaturene, fordi vendingen av materialet er en grov prosess. Den beskyttende frøkappen hos de fleste planter, gjør dessuten at frøet kan tåle svært mye.

Min masteroppgave handler om frø i kystlyngheier. Dette økosystemet brennes for å unngå forveding av røsslyngplanten, og dermed opprettholde beiteverdien for villsau. Etter av vegetasjonen er brent bort, spirer frø fra forskjellige planter, inkludert røsslyng. Frøene i jorda, det vi kaller frøbanken, overlever altså de høye temperaturene forbundet med sviingen, og drar til og med nytte av den. Det store spørsmålet er altså om frøene til de svartelistede artene i komposten kan gjøre det samme. Når komposten blir til jord, og blir solgt til hageentusiaster i hele landet, ligger det lumske spredningsklare svartelistefrø og venter i jorda?

Hvordan vi skal finne ut av dette, kan du lese mer om i neste innlegg!

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *