Til tross for at vi lektorstudenter i biologi utdanner oss til å innta et yrke som for det meste utløper seg i et klasserom, er vi så heldige at vi får spesielt én fantastisk mulighet til å smake på hvordan det er å praktisere biologi: BIO299. Jeg var svært i tvil om jeg skulle søke om plass på faget, rett og slett fordi jeg tenkte: jammen, jeg er jo bare en lektorstudent. I tillegg hadde så mye av det praktiske fra BIO100-fagene gått tapt til korona. Ville det gå bra?

Nå er jeg i mål, og jeg vil oppfordre alle, og spesielt biologilektorstudenter eller de som ikke skal jobbe innen biologi senere, til å ta det samme valget.

I løpet av semesteret har jeg fått være med på labben til forskningsgruppen – en svært omfattende ukentlig prosess hvor hver eneste laks fra tre lakselus-infiserte tanker med 15 individer og tre lakselus-infiserte tanker med 5 individer blir bedøvd, målt og inspisert for lakselus. Hver eneste lakselus blir fjernet fra fiskeverten, fotografert, og så klistret tilbake på samme fisk. I tillegg, tok jeg for første gang liv av en fisk, da jeg var med på det mitt prosjekt handlet om. Prosjektet mitt gikk ut på å undersøke om lakselus evolverer til å gjøre mer skade på lakseverter hvis det er mange verter tilgjengelig, slik som i tankene med 15 individer, kontra få, som i tankene med 5 individer. For å finne ut dette, blir laks plassert i individuelle tanker infisert med lakselus-larver som kommer fra en av disse to miljøene i det store eksperimentet. Etter ca. 90 dager blir fiskene tatt liv av for å måle arealet av hudskade. Dette eksperimentet er 2/3 ferdig, og fra det vi analyserte, fant vi at lakselus som har oppstått fra miljøet med mange verter tilgjengelig, faktisk forårsaker mer hudskade enn lakselus fra miljø med få verter. Dette resultatet er med å vise at høy tetthet av lakseverter, som er tilfelle i fiskeoppdrettsanlegg, kan forårsake at lakselus gjør mer skade på verten sin over tid.

Håndtering av laks på labben.

Lakseluslarver sett under et avansert mikroskop og tatt bilde av.

En hunnlakselus med eggstrenger (venstre) og en hann (høyre).

Hunnlakselus sett i kamera med høy oppløsning.

Erfaringene du får og ferdighetene du utvikler fra faget, er noe du vil ta med deg videre i livet, både som person, og som lærer. Du blir kjent med fantastiske mennesker fra forskningsgruppen du er en del av, og du lærer deg å samarbeide og kommunisere på en helt ny måte. I tillegg, er det du gjør faktisk av stor betydning – du bidrar til veilederen din sin forskning. Du stilles altså ansvarlig for ditt eget prosjekt under veiledning, og det er opp til deg hvordan du planlegger og disponerer tiden din. Her lærte i alle fall jeg en viktig life lesson: ting går sjeldent etter planen, planlegg derfor slik at du har ekstra tid tilgode hvis noe skjer. Dette er ferdigheter og erfaringer som er gullverdt for hvem som helst, men er spesielt hjelpsomt dersom du skal bli lærer. I læreryrket må du bli kjent med nye elever, lære å kommunisere med dem, du er ansvarlig for å kvalitetssikre undervisningen, og hva enn du gjør, går ting aldri etter planen.

Takket være BIO299, fikk jeg også troen på at jeg kunne ta en master i biologi og ikke bare eksklusivt i didaktikk. Og de erfaringene jeg fikk fra faget, er jeg helt sikker vil hjelpe meg på god vei når jeg skriver den. Jeg er derfor svært takknemlig for mulighetene jeg fikk fra BIO299, og når jeg er ferdigutdannet, vil jeg på grunn av faget og dens påvirkning på mastervalg sitte på god praktisk erfaring og innsikt fra feltet jeg skal lære vekk til fremtidens potensielle biologer.