Velkommen igjen mine kjære lesere. Da har tiden kommet for mitt tredje blogginnlegg etter 100 timer på lyngheisenteret. Som jeg lovte, skal jeg nå gi dere innsikt i forsøket med rest-ull som vi nå har startet. Forsøket baserer seg på prosjektet verdifULL; som ønsker å gi bedre pris til norske bønder på ull som ellers kastes/brennes/graves ned. Dette er forsøkt oppnådd på flere måter, slik som å bruke ull som isolasjon og erstatning til plastdekke. Vi har derimot fokusert på ull som erstatning til gjødsel i økologisk jordbruk, og som middel mot brunsnegler. Ullen har høyt næringsinnhold, da spesielt nitrogen. De såkalte NPK-verdiene, altså Natrium, fosfor, og kaliumverdiene (%) i ulla ligger på 9-1-2, som gir i alle fall et veldig godt nitrogentilskudd for plantevekst.
I brunsnegledelen av forsøket skal vi vurdere evnen ullpellets har til å fungere som fysisk barriere for å holde dem unna. Flere slike produkter selges allerede på markedet, og med påstått gode resultater. Vi ønsker likevel å teste hvor god funksjon det har i praksis, med tanke på varighet, og hvordan det takler de harde værforholdene på vestlandskysten. Når vi testet den som gjødsel satt vi opp flere potter med squash forskjellige gradienter av ullpellets, jord, og gjødsel. Dette er i prinsippet et pionerprosjekt, så resultatene måles hovedsakelig med observasjoner, for så å vurdere om mer grundig undersøkelse skal gjøres i senere år. Jeg er nok ikke her til slutten av prosjektet, men det er likevel spennende å delta. Jeg føler også at jeg har fått brukt min biologiske kunnskap innenfor planter og næring her, og synes det er artig å faktisk få brukt den i en praktisk situasjon.
Sett bort fra prosjektet har hverdagen gått rolig for seg. Jeg tar enda vare på flaskelammet vårt, men det er ikke mange uker unna å være klarert for å klare seg på egenhånd. Vi videre har vi sanket tang i fjære, og brukt som gjødsel i senterets egen potetåker. Nå sitter jeg også spendt og venter på første skoleklasse som besøker senteret, og skal undervise dem om senterets tradisjonsrike fiske, og lære dem om livet i fjæra. Det skal nok bli en gøy utfordring å prøve å formidle på en måte som holder oppmerksomheten til ungdomsskoleelever, og få testet hvor godt jeg faktisk fulgte med i biofagene våre.
Da prates vi neste gang i mitt siste blogginnlegg!