Hei bloggen!

Nå er det gått 100 timer og vi er midt ute i Barentshavet, i litt dårligere vær enn ønskelig… Ja, jeg har blitt sjøsyk. At det skulle blåse opp kom tydelig frem med at det ble satt frem ingefær-te til middagen. Sjøsyken går greit og jeg kommer meg til labben, men køyesenga har blitt min beste venn. Sett bort fra det så har det vært noen helt fantastiske trål, vi har fått sett så mye spennende og arbeidet på lab går som smurt. Det beste til nå var da vi ventet på en trål og jeg spurte om det kanskje kunne være en håkjerring i denne…. og det var det!!! Mannskapet trakk opp en trål med en håkjerring på 2,97 m, det var utrolig å få sett en så rar art på kloss hold. Huden kjentes ut som en kattetunge, til de som lurer på det. I tillegg fikk vi også kanskje en «Dvergkjeks», en art som ikke har vært funnet på 100 år, men det er ikke helt sikkert så vi får vente å se hva det kan være.

Håkjerring

Kanskje «Dvergkjeks»

Videre har vi selvfølgelig også fått tatt flere lengdeprøver, otolitter og mageprøver av fisk. Flere arter som jeg ikke har hørt om før har jeg fått sett og holde. Snottfisk, vortekjeks, ringbuk og flere andre fasinerende arter er nå nøye fotografert og lagret så jeg kan se tilbake på alt det kule livet som finnes under vannet. Nå har vi også fått en innføring i hvordan vi skal lese otolitter noe jeg syns det var litt vanskelig, men utrolig spennende å få teste seg i det også. Otolittene er balanseorganet til fisken og det som er så kult med de er at man ikke bare kan lese alder, men også når den ble kjønnsmoden og hvor mange ganger den har gytt. Jeg syns hvertfall at det var revolusjonerende informasjon å kunne lese på en så liten hvit bit som ligger i hodet på fisken.

På utkikk etter isbjørn

Vannprøve

Mellom trålene, og når vi har tid, har vi vært oppe å kikket etter liv på isflakene og faktisk fått sett hvalross. Det store hadde jo vært å fått sett isbjørn, men den har ikke vist seg enda så venter enda i spenning på den.

Praksisperioden har til nå gjort meg enda mer interessert i økosystemene i havet. Og det er utrolig spennende å få erfare hvor vi kan finne de ulike artene, ikke minst arbeidserfaringen som kan bli en vanlig jobbdag i fremtiden. Har klart å bli litt bedre kjent på båten og føler virkelig at det er «hjemme» nå, så er ikke klar for å gi slipp på denne hverdagen. Utover det så blir vi bare bedre kjent med mannskapet og vi som er på lab sammen.

Torsk på 24,7 kg!

Kloskate

Håper bildene kan være med på illustrere alt det syke vi er så heldige å få oppleve, bare sjekk ut den store torsken!

Med det så snakkes vi til neste, og da siste blogg.