Sjøpølse som proteinkilde


Denne høsten har jeg tilbrakt deler av min tid ute på Espegren, sammen med mitt nye marine favorittdyr, sjøpølse. Jeg heter Isak og går mitt 5 semester av biologibacheloren. Jeg valgte BIO 299 fordi jeg hadde lyst på mer feltarbeid, og for å få en smakebit på hva faktisk forskning handler om. Det har vært en veldig fin og kul opplevelse, og en veldig fin erfaring å ha med seg videre i studiene, og sikkert senere ut i arbeidslivet.

Som dere ser i tittelen har jeg jobbet med sjøpølser ute på Espegren. Der har jeg prøvd å få de til å vokse, og funnet ut hvor mye en tørr sjøpølse veier. Formålet var altså todelt. Jeg ville se om det var mulig å drive oppdrett på sjøpølser med laksefor, eller uten mat i heltatt. Forsøket var selvfølgelig i veldig lite kvantum, men kunne gitt en god indikasjon på om det er mulig. Andre delt handlet om å finne ut hvor mye av sjøpølsen som er tørt muskelvev og hud. For hvor mye av sjøpølsen er egentlig vann?

Så kan sjøpølse bli verdens nye hoved-proteinkilde i fremtiden? Er det mulig at sjøpølse kan komme opp på nivået til laks og torsk som en av våre største marine eksportvarer?

Feltarbeidet startet med at vi første lab dag dro ut sammen med Thomas Sørlie og båten «Emiliana» ut til Lysefjorden. Vi ville fange så mange sjøpølser som mulig for å få best mulig resultat. Vi gjennomførte 3 trål på 240 meters dyp og fikk 32 stykk i finværet. Dette var en nydelig dag ute med lite vind og strålende sol.

Figur 1. bilder fra dagen vi dro ut og samlet sjøpølsene. Til venstre båten og været. I midten er lokasjonen vi trålte. Til høyre er trålen vi brukte på vei ned i vannet.

Resten av dagene på lab var inne på Espegren der sjøpølsene holdt til under hele prosjektet. Andre lab dag gikk derfor til veiing, måling av lengde og bredde. Alt av utstyr fant jeg og Martin Wilhelmsen fort, og vi fikk en effektiv dag på lab. I tillegg skar vi opp 20 stykk for å se om de hadde magesekk og eventuelle parasitter.

Resten av sjøpølsene ble liggende i vannkar for å se om det var mulig å få de til å vokse.

Figur 2: bilde til venstre av sjøpølser som ligger i et kar, og bilde til høyre er av 3 kar i stilas.

Figur 3: Bilde av en tørket sjøpølse.

Fra dette gikk det litt over en måned før jeg så de igjen. Da skulle resten av sjøpølsen måles og skjæres opp før de skulle inn i tørkeskap. Det var ingen vekst i noen av karene, i tillegg til at mange døde før forsøket var ferdig. Litt skuffende selvfølgelig, men det var nok vår egen skyld. De skulle de være i tørkeskapet til de nådde konstant vekt, noe de endelig gjorde etter 120 timer. De ble veid flere ganger underveis, og alle veiingen ble gjennomført med helt åpen dør til frisk luft. Helt ærlig noe av det verste jeg noen gang har luktet. Resultatet ble i gjengjeld bra, og sjøpølsen mistet i gjennomsnitt 97% av sin originale vekt.

Jeg her lært veldig mye nytt og nyttig gjennom dette 299 kurset. Mye om både hvordan man finner ut hvilket prosjekt man vil jobbe på, hvordan man finner gode litterære kilder, og hvordan man kommer i kontakt med riktig folk. Alt dette er egenskaper og lærdom jeg tar med meg videre i studieløpet og forhåpentligvis senere i et liv med mye mer forskning. Tusen takk til Henrik Glenner og Thorolf Magnesen som har vært mine veilede denne høsten, og vært til veldig god hjelp.

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *