BLOGG 1/4: Hjelp jeg skal på Reketokt!


Datoen er 4. januar. Jeg sitter på toget fra Oslo til Bergen og ser ut over et vinterlandskap. Trærne er dekket av snø, fjellene er forblåste og hvite, himmelen er blå og klar. Alt svirrer raskt forbi synfeltet. Om to dager skal jeg ut på sjøen, et helt annet sted enn der jeg er nå. Den 6. januar. Den dagen er det meldt kulderekord på Østlandet. Jeg må huske å ta med ulltøy på skipet, ellers er alt klart. Jeg har allerede skaffet en legeerklæring fra en sjømannslege, orientert meg med fakultetet, og skaffet oljebukse, hansker, jakke og sjøstøvler med vernetupp fra UiB. Alt etter instruksjoner fra studieveiledere og toktleder.

Jeg heter Marius, er 23 år gammel, og har akkurat begynt på mitt sjette semester som bachelorstudent i biologi. Gjennom denne bloggserien skal jeg fortelle om mitt praksisopphold hos Havforskningsinstituttets reketokt!

HI har gjennomført årlige reketokt siden 1984 for å holde øye med bestanden av dypvannsreker (Pandalus borealis) i Norskerenna og Skagerrak (Søvik & Thangstad, 2021). Dette er en viktig bestand for mange rekefiskere (og andre dyr). Det blir spennende å lære hvordan slike tokt gjennomføres, og hvordan man holder øye med noe som er gjemt, mange hundre meter under havoverflaten.

Nå lurer du kanskje på hvordan jeg fikk bli med på toktet? Jo, jeg fikk tilbudet under et møte jeg hadde med Toktleder og Rekeforsker Guldborg Søvik om mitt BIO299-prosjekt høsten 2023. Jeg sa ja.

Hvordan toktet blir? Det vet jeg ikke. Jeg aner ikke hva jeg har kastet meg ut i. Jeg har aldri vært på et forskningskip før. Jeg har studert biologi i to og et halvt år, og kan ikke skryte på meg så veldig mye mer enn det. Jeg kan ikke svømme en gang! (joda).

Bilde 1: Meg som sitter på toget å lurer på hvordan det blir på tokt.

Skipet jeg skal ombordstige om to dager heter «G.O Sars». Det er 77 meter langt og skal visst være veldig stillegående. Etter ombordstigning blir jeg kanskje vist bort til en lugar hvor jeg kan legge fra meg tingene mine. Deretter møtes kanskje hele mannskapet i et fellesrom hvor det blir utført en briefing. Etter det, vet jeg at vi skal utføre testing av trålutstyret. Siden 2016 er testingen visstnok obligatorisk. Det blir gjort ved et flatt område vest for Bergen, på sandbunn. Etter dette drar vi ut. Ut i Norskerenna og Skagerrak. Der skal det tråles ved litt over 100 faste trålstasjoner. Fangsten av reker og bifangsten blir analysert på våtlabben i båten, som er under dekk.

Jeg er satt opp på 12-timersvakter fra 08:00 til 20:00, sammen med Guldborg. De andre har samme antall timer, men på andre tidspunkter. Toktet varer fra 6. januar til 22. januar. Jeg ser for meg at det blir beintøft, og derfor givende. Jeg forventer at jeg lærer mye om hvordan et tokt fungerer og mye om hvilke metoder som brukes for å effektivt artsklassifisere mange forskjellige arter, spesielt reker og andre krepsdyr. Jeg er spent.

Nå har toget stoppet ved Ustaoset stasjon. Utenfor vinduet er det vindstille og vakkert. Det er 22 minusgrader. Jeg må huske å pakke ullgenser.

Referanser:

Reketokt i Norskerenna og Skagerrak 2020 – Toktrapport nr. 3–2021 [WWW Document], n.d. . Havforskningsinstituttet. URL https://www.hi.no/hi/publikasjoner/toktrapporter/2021/reketokt-i-norskerenna-og-skagerrak (accessed 11.13.23).

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *