Blogginnlegg 3/4 – Havforskningsinstituttet


Hei,  klar for neste oppdateringen om hvordan 100 timer har gått.

Siden sist har jeg digitalisert landing per fylke (i tonn) for 5 arter til:
Håbrann, Piggvar, Brosme, Lange, Kveite og Sei. Flere av disse artene var blant de jeg spesifiserte Vågsfjord-Senja dataene vist i forrige blogg, hvor jeg nå har hele datasettene.

 

Jeg fikk muligheten til å utforske kilden for dataen min da jeg jobbet med Sei. Vanligvis bruker jeg opplastede skanninger fra Statistisk sentralbyrå til å skrive inn landingsdata, men i året 1915 var skanningen kuttet akkurat over den informasjonen jeg trengte. Av denne grunnen fikk jeg tillatelse til å hente original boka fra Havforskningsinstituttets bibliotek. Man kunne tydelig se at dette var et århundre gammel bok, så jeg var så forsiktig med den som overhode mulig.

 

Jeg har i tillegg laget en mal slik at jeg kunne separere artsdataene inn i egne filer, og som ikke er delt mellom tidsperiodene 1914 – 1949 og 1950 – 1980. På denne måten vil dataene kunne sendes enklere til der de blir spurt om, og gir et bedre bilde over hvordan fisket av arten endrer seg over tiden.
Figuren under viser et eksempel på dette med arten Kveite, hvor man kan tydelig konsekvensene av WW2 i perioden 1940-1945.

For å skape mer tydelige oversikter lagde jeg spesifikke figurer for enkelte arter, for eksempel: For Piggvar, der tidsperiodene 1930-1938 og 1963-1976 kun viste totale årlige fangstmengder (ikke fordelt på fylke). Figuren under viser hvordan økning og fall i total nasjonalt kvantum kan sees i periodene uten kvantum per fylke.

For Makrell, der verdiene etter 1964 økte så dramatisk at variasjonene i den tidligere statistikken ble uleselige. Figurene under viser periodene 1914-1964 og 1964-1980 respektivt. På grunn av overfiske og nærmest bestand kollaps av sild på denne tiden, krevdes det en erstatning og makrell ble alternativet. På det aller meste ble det fisket 867622 tonn i 1967.

1914 – 1964:

1964 – 1980:

Jeg har også hjulpet med forberedelse til andre prosjekt, slik at jeg kan få en videre opplevelse av forskningsarbeid. Jeg forberedte fraktesker med utstyr for fryseprøver av Vassild familien, hvor likheten mellom to arter, vassild og strømsild, har gjort det vanskelig for Fiskeridirektoratet å vite hvor mye som fiskes av den kvotebegrensede arten vassild i forhold til strømsild som det ikke er kvote på. Klargjorde 4 fraktesker, for til sammen 22 prøver. Jeg fant dette å være et interessant tema, og håper prosjektet bærer frukt.

 

 

 

Utenom selve datainnskrivningen har jeg vært observatør på flere fellesmøter som praksisverten deltok i. Å følge med på diskusjonene har krevet kunnskap jeg lærte tidligere i biologi. Eksempler på slike møter har vært: Diskusjon rundt rapport om total forventet fangst per land, der kommentarer om at Norges mannsdominering i fiskeriet er høyere enn andre land ble diskutert som alternativ grunn. Et møte med en Master student, for planlegging av levering av Master oppgaven. Avslutning på et internt toktkurs i akustikk der deltakerne fikk diplom for å vise at de hadde deltatt.

 

 

 

 

Neste blogg blir min siste, hvor jeg kommer til å diskutere hva som vil bli gjort med den dataen jeg har digitalisert,
ettersom jeg nå ikke lenger har flere arter av interesse igjen.Jeg både gruer og gleder meg om hvordan planleggingen av den rapporten vil gå.

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *