Mine tanker etter 100 timer i praksis hos NINA


Hei igjen!

Nå har det gått 100 timer siden jeg begynte i praksis hos NINA, og frem til nå er jeg svært fornøyd med det jeg har fått gjort. For det meste har dagene gått i det samme, nemlig å samle inn bier for hånd og i feller. Jeg merker at selv om det blir mye rutine arbeid, føles det ikke slik ut. Jeg får oppdage nye ting hver dag, enten en ny bie eller humle som flyr forbi, eller andre insekter som vandrer rundt og oppholder seg i eppletrærene. Dette er noe av det jeg liker best med biologi. Det er alltid noe nytt og spennende å lære om, spesielt i felt hvor det er mye annet som foregår rundt det man undersøker. Det var også interessant når andre fortalte om ting de så ute i felt, og jeg hadde sjansen til å kunne se den samme tingene dagen etter. Dette var en gøy måte å få lære om f.eks. nye arter. Jeg så også arter som jeg har lært om tidligere, men ikke sett før. Det var veldig gøy når jeg så en type edderkopp som jeg har skrevet en oppgave om i mitt første semester på biologi. Det viste meg hvor gøy det var å ha lært om en art for flere semestre siden, men fremdeles gjenkjenne den.

 

I tillegg til å lære nye ting har jeg også fått bruke ting jeg har lært fra før. Det høres kanskje ikke sånn ut når jeg har fanget bier med et rør, men det å ha vært gjennom nøkling på noen pollinatorer fra før hjalp meg til å kunne lettere se forskjell på arter (selv om det ikke var så stor diversitet hvor vi var). Jeg kunne ikke arts identifisere noe når jeg kom, men bare det å ha kjennskap til hvor små forskjeller som faktisk kan spille en rolle synes jeg var hjelpsomt. Til slutt kunne jeg gjenkjenne noen ulike typer mens de flydde forbi, som var ganske gøy å kunne. Noe jeg også fikk stor bruk av, og som overrasket meg litt, var kunnskap om blomsters anatomi! Etter en pollinator var fanget skulle vi jo også håndtere den blomsten som var besøkt. Da hjalp det at jeg visste hva de delene som skulle fjernes het. Dette ble så klart gjennomgått slik at der ikke var noen misforståelser, men litt kjennskap til blomster fra før gjorde at det ikke var helt nytt og jeg følte meg mer trygg når jeg var ute i felt.

 

Jeg har også merket at jeg koser meg i en stilling som felttekninger. Jeg får lære utrolig mye fra dyktige folk, uten å kunne så mye om emnet fra før. Jeg vil veldig gjerne kunne delta på flere prosjekter slik som dette, men også i andre fagområder slik at jeg kan få utforske og utvide horisonten min mer.

Det var alt jeg hadde å si denne gang, snakkes i siste blogginnlegg😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.