Da var de første dagene med praksis på NIBIO unnagjort og jeg skal nå forsøke å få ned på papiret(tastaturet) hvordan det har gått. Har aldri likt å skrive, men tenker at hvis jeg bare trykker ned det første som kommer i hodet, går det sikkert greit. I god akademisk ånd skal jeg avsløre konklusjonen i begynnelsen, og det hadde kanskje vært mere interessant å lese om det hadde raknet, men så langt har det vært helt supert.
Det startet på mandag da jeg ble personlig fraktet av min professor i hans private bil i en par-tre timers kjøretur til forskningsstasjonen. Hva kan vel være bedre enn å være innkapslet i en metallboks med hjul sammen med en professor så man kan diskutere og grave i alt det man kan forestille seg. Vi fant fort tonen så vidt jeg skjønte iallfall. Jeg klemte uoppfordret ut noen innestengte salver om både det ene og det andre jeg hadde på hjertet, uten at det la noen nevneverdig demper på stemningen.
Etterhvert kom vi allikevel til veiens ende på en liten plass inneklemt i Sørfjorden kalt Ullensvang. Stedet er omringet av store fjell og høye fossefall på ene siden, og minst like store fjell og Folgefonna over fjorden. Mellom fjellene og fjorden er det et belte med frukthager i forskjellige varianter med et yrende insektliv som jeg skal fordype meg i de neste ukene.
Introduksjonen på stasjonen gikk smertefritt, og da det var tid for lunsj spanderte professor Hatteland den beste burgeren så langt i år.
Etter lunsj startet vi å se på planen for oppholdet, og kom i gang med dagens gjøremål. En av oppgavene NIBIO i Hardanger har påtatt seg er å hjelpe fruktdyrkerne å forutsi problemer som kan oppstå med for mye skadeinsekter. For å gjøre dette tas det regelmessige prøver fra frukthagene som analyseres og på bakgrunn av resultatene kommer anbefalinger om hvor det kan være lurt å sprøyte. Dette er et system som kalles integrert landbruk.
Min første oppgave var å analysere materiale fra prøvetaking for å danne et bilde av skadeinsektenes utbredelse. I tillegg til analyser av fellemateriale ble vi enige om å starte et nytt prosjekt med kartlegging av nymfestadier hos smalteger. Disse kan skilles greit når de er kjønnsmodne, men før de blir voksne er det svært vanskelig. Mange av disse tegene er opportunister, men noen har også preferanse for å suge på frukttrærne, og da disse kan komme i mengder, er det greit å vite om det er en skadelig type eller ikke. For kartleggingen har jeg satt opp kammer med planter i slik at tegene kan vokse opp men de fotograferes gjennom hvert nymfestadie.
Etter helgen kommer neste blogg med oppdatering på tegeprosjektet.