Da har jeg jobbet i omtrent 50 timer her på Hjelmsøya for NINA. Hjelmsøya har siden 1300-tallet vært et fiskevær og har en rik historie, men er i dag ubebodd (hvis man ser vekk ifra de 6 ukene i året hvor det drives forskning på øyen). Så langt har jeg fått gjøre mye variert arbeid med flere spennende fuglearter. Dagene her har svært innholdsrike, og grunnet midnattssolen så er det fort gjort å jobbe til lang på natt.

De første dagene fikk jeg være med å markere gråmåke (Larus argentatus) og svartbak (Larus marinus) reder, samt å telle egg og pullus (ungfugler som enda ikke er i stand til å fly). Vi markerte lundefuglreder som inneholdt egg, for deretter å måle vekt og størrelsen til eggene. Dette er for å kunne overvåke vektendringer i egget gjennom utviklingen av lundefuglen.

Et typisk lundefuglrede, hvor man må strekke armen helt inn for å hente egget. Lundefuglen (Fratercula articus) viser seg å være en nysgjerrig fugl som ofte sitter i nærheten og følger med på hva du gjør.

Da vi satt opp et kontrollfelt for lundefuglpopulasjonen oppdaget vi at det var svært høy dødelighet grunnet predasjon fra amerikansk mink (Neovison vison). Vi fant nesten 30 døde lundefugl innen en radius på omtrent 20 meter, noe som gjorde det klart at minken utgjør et problem for den lokale faunaen. Dermed benytter vi dette feltet som et pilotstudie for predasjon i området. Vi satt dermed opp et helt nytt kontrollfelt på den andre siden av øyen. Kontrollfelt er benyttet for å gi et reelt estimat av hekkesuksessen til lundefuglpopulasjonen, noe som viser om man over – eller underestimerer, og for å vise om menneskeligaktivitet i hekkeområdene har noen effekt på hekkesuksessen.

Vi fant mesteparten av de døde fuglene stappet inn i et lundehull

Vi har også telt antall storjo (Stercorarius skua) og tyvjo (Stercorarius parasiticus) par, og markert reder som inneholdt egg med GPS koordinater. Overvåkningen av reder som inneholder egg og pullus er viktig for å kunne estimere overlevelsesrater og hekkesuksess for de ulike sjøfuglartene.

 
Til venstre ser man storjoegg, til høyre tyvjoegg som er en mindre fugl enn storjo.

Det jobbes også aktivt med å ringmerke, og registrere allerede ringmerkede, krykkjer (Rissa tridactyla) for å kunne overvåke overlevelsesrater hos de voksne. Når fuglene ringmerkes så tas fjærprøver fra både rygg og bryst som sendes til SeaPop for toksikologiske analyser, sammen med to blodprøver for bestemmelse av kjønn og videre toksikologiske analyser. Videre måles nebb, vinger, tarsus og vekt, og registreres hos Stavanger Museum. Antallet egg og pullus i hvert rede telles, og skal overvåkes for å kunne estimere hekkesuksessen for krykkjene i «Krykkjesjåen».

 
Blodprøver tas fra tarsusvenen. Fuglene får to ringer, en i metall med et lengre nummer og en fargering med en unik kode for å gjøre det lettere å identifisere individer på avstand. Foto: Jacob C.Nielsen

En krykkje som sitter på redet. Foto: Jacob C. Nielsen

Jeg har også mye mer å skrive om, men tror innlegget kommer til å bi vel langt hvis jeg legger inn alle bilder av alle artene jeg har fått observere og jobbe med. I tiden fremover kommer vi til å ta og observere næringsprøver hos de ulike sjøfuglene når klekkingen begynner, samt at vi skal begynne å ringmerke blant annet lundefugl og lomvi.

Jacob’s daily fun fact: 75% av tiden sitter krykkjepullus vendt inn mot fjellveggen for å unngå å falle ut av redet

 
Krykkjepullus i redet. Foto: Jacob C.Nielsen