Runde 1: Om vannprøver, sedimenttyper og tobis 1


Hei!

Nå har det gått en stund siden første blogginnlegget mitt og praksisen på Runde er i full gang. Allerede på første praksisdagen fikk vi (Magnus, Thea og meg), være med på tur med båten «Lophelia» i Geirangerfjorden. Båten er oppkalt etter kaldtvannskorallen Lophelia pertusa som finnes blant annet på 39 meters dyp i Trondheimsfjorden og ned til 3000 meter i Atlanterhavet (Fosså et al., 2002). Hensikten med turen var å ta vannprøver fra ulike dyp for å analysere disse på laben etterpå. Bildet nedenfor viser apparaturen sjøvannet ble tatt opp med. Vannprøvetaking er en enkel metode som gir mye informasjon om blant annet produksjon av fyto- og zooplankton i vannsøylen. Samtidig kan det måles konsentrasjoner av viktige næringssalter, for eksempel nitrat, ammonium og fosfat som organismene i vannet benytter seg av. I tillegg til disse prøvene tok vi et vertikalt håvtrekk med maskevidde på 10µm for å få en bedre oversikt over planktonkonsentrasjonen på 30m. Opparbeiding av prøvene på laben ga et mer detaljert innblikk i hensikten med turen, og fokuset lå på kjemiske reaksjoner og sammensetningen av ulike reagenser. Roger, sjefen på tørrlaben, forklarte at filtrerte sjøvannsprøver sendes til NIVA (norsk institutt for vannforskning) for videre analyser. Til sammen ble det to båtturer med prøvetaking og forventningene mine om å jobbe i felt, gjerne med innslag av andre fagområder enn biologi, ble oppfylt.

 

Vannprøvetaker

Filtrering av prøver

Filtrering av prøver

Nå er det jo dessverre ikke alltid slik at biologer jobber på sjøen, selv om havfruen i meg sier at det er det eneste rette å gjøre. Etter at jobben på laben var unnagjort fikk vi en oppgave i forbindelse med prosjektet «Naturforvaltning i Norge» (NiN) som går ut på å systematisere sedimenttyper og bunnforhold langs norskekysten (http://www.naturtyper.artsdatabanken.no/). Mona, en av de ansvarlige for dokumentene, ba oss om å lese gjennom rapporten og komme med tilbakemeldinger angående forståelse og innhold. Dessuten fikk vi være med på å analysere videomateriale fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Som jeg nevnte i mitt første innlegg var videoanalyse et arbeid jeg forventet å bli flinkere i. Det viste seg at mange av artene vi observerte i Barentshavet også fantes på disse videoopptakene, noe jeg ble veldig glad for. Annerledes enn i Mareano, der fokuset lå på artene, la Mona og Roger mer vekt på endringer i sedimenttyper framfor artene på havbunnen. På grunn av en kort frist til NiN-rapporten måtte være levert inn, ble analysene veldig målrettet mot bunnforhold som ennå manglet i kategoriseringen.

Runde Miljøsenter

Runde Miljøsenter

Etter at Magnus var ferdig med sin første praksisperiode gjensto det å tildele oppgaver til Thea og meg. Nils-Roar, sjefen på miljøsenteret, satt oss i gang med et litteratursøk om forskning på samspillet mellom fisk og sjøfugl. Han opplyste oss om hvor lite forskning det hadde blitt gjort på Sunnmøre, og hvor viktig det er å finne relevant litteratur rundt dette. Thea og meg fant blant annet ut av at sil (også kalt for tobis) er en nøkkelart i Nordsjøen få folk har hørt om (inkludert oss). Det var opplysende å lese om havsil og dens påvirkninger på sjøfugl. Samtidig tilegnet jeg meg kunnskap om rødlistede fuglearter som krykkje og lomvi, i tillegg til bestandsnedganger som blant annet skyldes endringer i havet som matfat. Litteratursøket er et pågående prosjekt det skal fortsettes med under neste praksisoppholdet. Dette gjelder også våre analyser av NGUs grabbprøver. Det er overraskende hvor mye stilig en kan finne i plastposer fylt med brunaktig slam og hvor variert biomangfoldet er avhengig av kornstørrelse og sedimentsammensetning. Men mer utfyllende informasjon om dyrenes verden i mudderet får vente til neste innlegg! Ha det så lenge 🙂

 

Kilder:

Fosså, J.H., Mortensen, P.B. & Furevik, D.M. The deep-water coral Lophelia pertusa in Norwegian waters: distribution and fishery impacts (2002). Tilgjengelig fra: http://www.imr.no/Dokumenter/fossa.pdf

Direktoratet for naturforvaltning. Utredning om havsil, med særlig fokus på dens betydning i økosystemet og behov for tverrsektorielle tiltak (2011). ISSN (PDF): 1890-761X

 


Legg igjen en kommentar til Ingvild Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

One thought on “Runde 1: Om vannprøver, sedimenttyper og tobis