Jeg er hun i venninnegjengen som aldri har noe å bidra med når samtaleemnet er om bloggere, noe som i mitt tilfelle er svært ofte. Derfor er det vel litt ironisk at det er jeg som sitter bak en pc skjerm nå for å blogge. Dette blir dessverre ingen blogg som omhandler mote, sminke, interiør eller mat, men en litt mer vitenskapelig blogg hvor de førstnevnte ikke er så viktig.

Mitt navn er Sandra og jeg er 22 år gammel. Jeg studerer mitt siste år på Bachelor i Biologi ved Universitetet i Bergen. Jeg tok biologi, kjemi og matte ved Danielsen Intensivgymnas ettersom jeg ikke hadde realfag på videregående. Ikke vanskelig å skjønne at det var biologi som fanget min interesse, men lite visste jeg at både matte og kjemi var obligatoriske emner første år på bacheloren.

Dette halvåret har jeg valgt emnet BIO298 hvor jeg håper å få et innblikk i hvordan det faktisk er å jobbe som en biolog. I denne anledning har jeg vært så heldig å bli utplassert hos Uni Research Miljø, SAM-Marin (seksjon for anvendt miljøforskning) fra august til desember 2017. Her arbeides det blant annet med å finne metoder som gjør det mulig å kartlegge omfanget av marin forsøpling og utslipp av miljøgifter i havet.

Etter to år som student ved UIB har interessen innenfor det marine økt. Utrolig nok ettersom jeg alltid har vært en pingle når det kommer til vann. Jeg har under studiet fått tatt del i mye laboratoriearbeid samt arbeid i felt. Det å sitte timevis å lese i en lærebok på lesesalen er noe jeg helst ville vært foruten, men det er vel det som innebærer å være en student. Feltkurs derimot synes jeg er veldig kjekt. Det var her jeg fikk øynene opp for det store miljøproblemet; plast. All plast som flyter i vannmassene på verdenshavene gjør stor skade på både fisk, fugl og dyr. Under en feltuke på Lygra i fjord høst var jeg heldig å få være med på båt. Her brukte vi blant annet trål som er et fiskeredskap for å få opp diverse arter fra havbunnen. Nedenfor ser du et bilde av en anemone som vi fikk opp med trålen og som du tydelig ser så har den slurpet i seg en Rema 1000 pose. Ettersom trålen lå på flere timeters dyp så er det skremmende å tenke på hvor mye plast det faktisk finnes i sjøen.

Alle bildene er tatt under feltuken på Lygra. 

Det å få være med i praksis ser jeg på som en mulighet til å bruke biologisk kunnskap på relevante praktiske oppgaver og få arbeidserfaring som biolog, samt være et bidrag til å finne en løsning på dette internasjonale problemet som farer under havoverflaten og på land. En slik praksis kan være et fortrinn for meg senere og forhåpentligvis vil det gi meg en viss pekepinn på hvilken retning jeg skal velge i senere studie.