Hei!
Mitt navn er Ingvild. Jeg 22 år og studerer bachelor i biologi på tredje året her ved Universitetet i Bergen. Jeg er over gjennomsnittet opptatt av hav, og de senere årene også av plast og marin forsøpling, siden disse for tiden dessverre er nært bundet til hverandre. I løpet av høsten skal jeg ta praksisfaget BIO298 der jeg skal være utplassert hos Uni Research Miljø: SAM-Marin (seksjon for anvendt miljøforskning). Der forskes det blant annet på miljøgifter og marin forsøpling.
Så langt i min praktiske biologkarriere kan jeg skilte med deltagelse på feltkurs (som en obligatorisk del av bacheloren). I sommer var jeg også så heldig å få bli med i «ekte felt», der jeg fikk smykke meg med tittelen «forskningstekniker» for en ukes tid. Litt erfaring har jeg altså klart å skrape sammen, men ikke noe som kan stille opp mot de 140 timene jeg i høst skal få bruke hos SAM-Marin.
I min vanlige studiehverdag befinner jeg meg som oftest fordypet i bøker, artikler og oppgaver, med innslag av forelesningen og diskusjoner med medelever. (Og la oss være ærlig; mye sosialt som ikke inkluderer nesen i bøkene). Litt praksisarbeid har det blitt gjennom det nevnte feltkurs og lab, men ikke mange timene i forhold til de tilbragt på lesesalen.
Jeg tror det er lite som kan måle seg med det å lære i praksis. I kombinasjon med engasjement for det man driver med kan nok læringsutbyttet bli enormt. I min praksisperiode gleder jeg meg for eksempel til å se hvordan de ellers litt tørre matte, kjemi, fysikk, og statistikk-emnene som er presset inn i min BIOLOGIgrad er nyttig for en biologs arbeidsdag. For jeg vet jo at fagene er viktige og dukker opp mer etterhvert, men bruksverdien i praksis har jeg enda ikke fått oppleve i særlig grad.
Andre egenskaper og ferdigheter kommer nok også til å bli utviklet og satt på prøve; samarbeid og kommunikasjon når ungdomsskoleelever skal følges opp i fjæren, og nøyaktighet og system når det skal arbeides med mikroplast på lab.
Utsagnet «jeg studerer biologi» følges oftest opp av et «ja, men hva skal du bli»? Som igjen besvares med «Biolog» og en samtalepartner som står igjen med et spørrende, uforstående blikk. Jeg vet enda ikke hva det vil innebære at «jeg skal bli biolog», men hos SAM-Marin håper jeg å finne litt mer ut av det, og få innsikt i hva det går an å jobbe som når jeg blir stor 🙂
– Ingvild
Så bra skrevet! Gleder meg til å lese mer 🙂