Fredag 16 juni.
Hello, Hedda her! Akkurat nå sitter jeg i Chengdu, for jeg har nemlig vært så heldig å få praktikant opphold i Kina denne sommeren. Jeg studerer biologi i Bergen og nå har jeg altså fått muligheten til å prøve meg på biologi i praksis …i Kina! Oppholdet er en del av TraitTrain programmet og faget bio299 under UIB.
Sammen med Henrik, en annen bachelor student, skal jeg jobbe på IMHE feltstasjon i Mount Gongga, litt utenfor Moxi. Under ledelse av professor Yan Yang skal vi være med på fenologiske observasjoner og karbon flux målinger på en høydegradient fra 3000 til 4000 meter over havet.
For en student som meg, nysgjerrig på alt som vokser og gror, men med vanskeligheter for å sitte stille på lesesalen og en litt for lav terskel til å klatre opp i byfjellene, tror jeg dette praktikant oppholdet passer midt i blinken. Her vil jeg både oppleve flott natur samtidig som jeg er med på viktig biologisk arbeid og internasjonalt samarbeid med kinesiske akademikere. I tidligere biofag har jeg fått en liten smakebit på hvordan det er å jobbe i felten, men dette blir nok noe mer omfattende og vil kreve litt mer av meg, både når det gjelder relevant biologisk kunnskap, men også den kommende nordmann-kineser språkdynamikken.
Denne dynamikken ble første utfordring i møte med landet. Mest går det i peking, smiling og takking (det eneste kinesiske ordet som har satt seg i hjernebanken min til nå). Heldigvis er folk her glad for å hjelpe bortkommende turister. Da en mor med gutten sin i armene fikk øynene på to hvite tullinger bak billettmaskinen til subwayen, tok det ikke lang tid før hun pilte bort, stilte seg bak oss og fulgte nøye med på om vi klarte å gjennomføre den store billett-automat-subway-prøven. Et annet eksempel på deres gjestfrihet var da en glad litteraturstudent, med øre for nordisk språk, som insisterte på å følge oss hele veien mot en elv vi skulle passere, kun for å passe på at vi klarte den vanskelige ruten, med mora hengende på slep. Dette før både han og mor ville gi bort de ulåste by-syklene de hadde kapret til oss. Med andre ord, Kina er et land med mangelvare på både morgenkaffe og grove rundstykker med brunost, men gjestfrihet er ikke en av dem, og den setter vi utrolig stor pris på!
I morgen går turen til Moxi der vi skal bo helt frem til August. Før neste blogginnlegg vil jeg nok både ha kommet meg opp i fjellene, ha mer informasjon om eksperimentet som skal settes opp og forhåpentligvis kunne spørre om hvor doen er.. på kinesisk.
Noen bilder for underholdningens skyld:
Blogges!