Det er ikke lenge igjen av vintertoktet nå og dette har vært en lærerik opplevelse. En dag lå vi til kai i Vardø, fordi en tekniker ved havforsknings instituttet skulle av, mens en annen teknikker skulle om bord. Dette ble et deilig avbrekk fra en repeterende jobbdag. Siden en av mine medstudenter hadde vært en periode i Vardø, ble han guiden vår. Betydelig mindre by enn jeg er vant til.

Arbeidet i labben går mye enklere enn i starten. På laben har jeg utført de samme oppgavene og benyttet samme metode hver dag. Nå vet jeg faktisk hva jeg holder på med og arbeidet flyter bra. Merker at jeg har fått gradvis mer ansvar og det er kjekt å holde på med de store fiskene som torsk, sei og hyse. I laben har det etter hvert blitt en naturlig flyt i dynamikken vår. Humøret på lange vakter holdes oppe av Heikki, som prøver å lære oss finsk. Selv om tempoet ofte er høyt, er skiftet preget av god stemning. Endelig var det min tur til å registre lengde, vekt av torsk og skjære ut otolitter i torsken. Da skulle det foregå raskt og nøyaktig for å rekke å bli ferdig før neste fangst. Noen ganger var jeg alt for fokusert på tempo og glemte helt å skjære ut otolitter. Jeg merket etter en stund på lab at interessen min for fisk vokste.  Det var noe eget, å se mer og mer nye og fascinerende arter.  Alle timen på laben har økt interessen min for fisk, noe jeg ikke trodde kom til å skje. I løpet av toktet har vi fått masse spennende arter. Jeg må innrømme at rognkjeks har blitt min favoritt art så langt. Denne fisken var ny for meg.

Etter som jeg fikk god kontroll i laben, begynte jeg å få opplæring i hvordan vi skal registrere data i databasen. Etter hver fangst går vi igjennom resultatene i en database, der vi retter opp feil og fører inn nødvendig informasjon for hver art. Der er det viktig å holde tunga beint i munnen.

Da vi kom lengre bort fra kysten, ble det lengre mellom trålene fordi avstanden mellom stasjonene økte. Siden vi var fire på laben ble det en roligere periode midt i toktet. Brukte TV- skjermen til å følge med på når vi nærmet oss neste stasjon, og når trålen ble satt ut og tatt opp igjen. På båten hadde vi tilgang til treningsrom, sauna og fellesområde med TV og bøker. Vi hadde Starlink, så det var enkelt å holde kontakt med venner og familie når jeg ønsket det. Vi ble servert tre måltider for dagen, frokost, lunsj og middag med dessert. Utrolig god mat hver gang. Utenom måltidene kunne jeg forsyne meg med yoghurt og skiver når som helst, også på natten. Når jeg og de to andre medstudentene hadde mulighet, så vi på film og spilte kort sammen. Utenom vaktene oppholdt folk seg oftest på lugarene sine enn i fellesområdet. Har full forståelse for akkurat dette. Jeg selv var sliten og sov i pausene mine. Likevel opplevde jeg at de andre var imøtekommende og lette å snakke med, hvis jeg traff på dem. Utenom vaktene var det fremdeles mye å lære og se, framfor å sove.  Jeg og mine to medstudenter har gått på egne omvisninger på broen der kapteinen sitter og på akustikkrommet.  Hvis du bare spurte, tok folk seg tid til å forklare og svare på spørsmål om hva de jobbet med ute på havet. En gang fikk jeg være med når de analyserte ekkoloddet.

Tenker dette er nok mas, for denne gang. Sees snart igjen