Fra hage til sulten grisemage 1


Nå har jeg jobbet 9 dager til sammen på NIBIO (tidligere kalt Bioforsk) på Lofthus. Dette er ett av mange forskningssenter NIBIO har rundtomkring i landet, og de jobber hovedsakelig med fruktdyrking.  NIBIO er eid av Landbruk- og matdepartementet og har mange forskjellige typer forskningssenter i Norge.

Lofthus er en av Norges største fruktbygder og ligger i Hardanger. Her det blir det blant annet dyrket mye moreller og det er da selvfølgelig her det blitt arrangert NM i morellsteinspytting! Utsikten fra laben er Folgefonna og fossefall på andre siden av fjorden.

Nede til venstre ser du labbygningen som har vakker utsikt over fjorden.

Nede til venstre ser du labbygningen som har vakker utsikt over fjorden.

 

 

Jeg jobber med Eivind Vangdal sitt prosjekt om næringsforsyning/gjødsling til eplesortene Aroma og Discovery. Målet er å minske størrelsen på Aroma og øke størrelsen på Discovery ved hjelp av økologisk gjødsel. Discovery er et naturlig lite eple og Aroma kan bli gigantiske. Vi vil jo gjerne spise ett eple som du slipper å bruke to hender for å holde, men også et som metter nok.

Discovery og Aroma trærne er behandlet med flytende gjødsel, vanlig fast grunngjødsel (tørket hønsemøkk) eller ingen ting (kontroll). Behandlingene vil også bli gjort med forskjellige konsentrasjoner. Dette blir gjort i ruter på 3-4 trær, og blir gjentatt både på samme lokasjon og andre lokasjoner.

IMG_20160926_125508

Fra noen av disse lokasjonene har jeg og mine nye labvenner plukket epler og kjørt dem til forskningsstasjonen. Der hører jeg på Radio Rock imens jeg veier alle kassene og teller hvor mange epler som ble produsert av trærne i ruten. Underveis legger jeg 30 epler fra hver rute i en kasse som skal gå til videre analysering. Inne på laben går det mere i top 50 hits of the year, eller noe sånt. Her måler jeg grunnfarge (grad av grønnhet/gulhet), dekkfarge (hvor mye rødt som dekker eple), veier det, måler DA (klorofyllinnhold), fasthet (en maskin som «biter» ned i eple og måler «crunchiness») og stivelse (kutter eple på tvers og dypper det i jod). Syreinnhold skal også bli målt, så to ekstra skiver av eplet blir kuttet av (uten å kutte fingrene!) og fryst ned for senere analyse. Rester av epler og epler som ikke blir brukt blir blant annet gitt til griser eller brukt som gjødsel.

Jeg skal også være med på dataanalysen hvor jeg vil få mer forståelse om hvordan disse målingene henger sammen og hva de forteller om eplene.

Her måler jeg fastheten (eller "chrunchiness") av eplet, og drikker ferskpresset eplejuice

Her måler jeg fastheten av eplet, og drikker ferskpresset eplejuice

 

Her kan du se forskjellig mengde stivelse i eplene

Her kan du se forskjellig mengde stivelse i eplene’

 

Underveis har jeg lært at når du plukker epler blir du sterk av å bære tunge samlebager og eplekasser, og du må også synes at det er ok å få larver og edderkopper i håret. Eller så må du bruke lue. Hehe! Ellers er det en veldig koselig jobb.

På laben har jeg lært hvor vanskelig det kan være å bestemme om et eple har grunnfarge 4 eller 5, og om dekkfargen er 8 «eller er det eeeegnetlig en sterk 7er??». Så har jeg også lært at det er enklest å bare ikke tenke for mye på det. Jeg har lært at Aroma kan bli så store at jeg må buke to hender for å plukke ETT eple (veide ett eple på rundt 400 gram en gang!), og er ganske grønne og har høyt klorofyllinnhold (ofte DA fra ca. 0.7 til 1.7). Mens Discovery er mindre (der veier noen ned til 60 gram) og er gulere og har lavere klorofyllinnhold (ofte fra ca. 0-0.7 i DA). Dette sier dere sikkert ingen ting….

 

Jeg har hatt det kjempekjekt og gleder meg til å dra tilbake for å lære mer!


Om elisabethn

Jeg er 22 år og går postbachelor. Jeg har tatt en bachelor i biologi der jeg studerte i New Zealand det siste året. I New Zealand ble jeg veldig interessert i botanikk og begynte på et veldig interessant prosjekt som jeg virkelig ønsker å dra til bake for å forske mere på. Men først vil jeg lære mye mere om botanikk og statistikk!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Én tanke om “Fra hage til sulten grisemage

  • Vigdis Vandvik

    Morsom blogg – og jeg lærte noe nytt om epler! I min have blir de aldri FOR store…. Det blir spennenede å høre om dere knekker koden til slutt.