Jeg heter Hedda, er 22 år gammel, og skriver denne bloggen fordi jeg tar faget BIO298 – biologi i praksis – ved UIB denne høsten. Jeg går siste året på en bachelor som heter Miljø og Resusrsfag, men det er mest biologi. Så langt tror jeg at dette faget er det kuleste, iallefall det jeg gleder meg mest til, å gjennomføre på bacheloren. Jeg skal utplasseres hos en bedrift å bli tildelt arbeidsoppgaver av de. I følge uib sine nettsider skal faget hjelpe eleven – altså meg – til å bli mer bevisst min egen yrkesrolle og yrkestilhørighet. Om det blir resultatet så blir jeg letta og lykkelig. Jeg går jo å grubler, som de fleste andre studenter, på hva jeg vil jobbe med i framtida.

For litt over en uke siden fikk jeg vite at jeg skal jobbe hos Uni Research, avdeling molekylær økologi. Jeg skal være med å forske på tunikater. Hva er det tenker du kanskje. Jo, nå skal du høre:
– Foruten å se ut som peniser, og hete sjø-sprutere på engelsk, så er tunikatene marine primitive dyr som spiser gjennom å filtrere vannmassene for mikroorganismer. Dermed får de næring uten å konkurrere med dyr lenger oppe i næringskjeden, pluss at de renser vannet langs kysten og i fjordene våre. Det forskes på om vi kan kultivere disse dyra under oppdrettsanlegg for å redusere avfallet fra fiskeindustrien.
– Tunikatene er de eneste dyrene som produserer cellulose. Ja, du hørte rett. Det er ikke bare plantene som får til det. Cellulosen kan brukes til produksjon av bioetanol. For en «grønn» framtid så må vi satse på energiproduksjon som foregår på en miljøvennlig og bærekrafitg måte. Bioetanol fra tunikater kan bli nettopp dette.
– Vi kan bruke tunikatene i fôr til oppdrettsfisk. Tørkede tunikater inneholder 60 prosent protein og rikelig med omega-3. På toppen av det hele inneholder tunikatene smaksstoffer som laksen liker.
– Tunikatene vokser naturlig langs hele norskekysten. I tunikat-farmer i norske fjorder kan vi drive en proteinproduksjon som er 100 ganger høyere per kvadratmeter havoverflate enn hva vi kan få til per kvadratmeter noe sted på landjorda. Tenk på det potensialet! (hint til nåværende og fremtidige politikere og gründere).

Tunikaten jeg skal jobbe med hos Uni Research heter Ciona intestinalis. Det er en globalt distribuert cosmopolit art som også kalles «pute av tarmer» på engelsk.I prosjektet jeg skal være med på skal vi prøve å finne ut mer om filtreringsevnen til denne tunikaten ved ulike saltholdigheter. Det kan være nyttig for å finne ut av evnen den har til å filtrere vannet i ulike økosystem.

BIlde av Ciona intestinalis tatt i Norge. Hentet fra http://www.ascidians.com

Det er mye kule greier å fortelle om tunikater, men nå er det på tide å gi seg for denne gang. Jeg oppfordrer likevel sterkt til å sjekke nærmere ut disse fete skapningene.
Tilbake til meg. Jeg er ikke like spennende som tunikater, men siden dette er første blogginnlegg må jeg fortelle littegranne. I vår var jeg på utveksling i Brasil der jeg blant annet har nerdet om sopp, alger, vannlevende pattedyr og kystnære økosystemer og portugisisk. Da jeg kom tilbake til Norge kjøpte jeg mitt første hjem, en 28 fot stor seilbåt som jeg har tatt med meg fra Stjørdal til Bergen.

Meg og mitt nye hjem, seilbåten Maria Bonita.

Så, hva forventer jeg av dette faget? Først og fremst så er jeg veldig spent og jeg klør i kroppen etter å begynne. Jeg tror det vil bli utfordrende og lærerikt og jeg forventer å bli skikkelig nerd på tunikater. Jeg gleder meg også veldig til å gjennomføre forsøk og forhåpentligvis få noen interessante resultater. Studenthverdagen kan være litt ensidig og overdrevent teoretisk til tider. Det tror jeg ikke blir noe problem i dette faget. Jeg både håper og tror at bio298 vil være et fag som retter seg mer mot praktisk læring, og det er sjit bra. Også gleder jeg meg til å bli tildelt ansvar. Som student så har jeg ikke ansvar for stort mer enn meg selv og min studiehverdag.

Jeg trives med å studere biologi, men det er ikke lett å finne ut hva jeg vil fortsette med etter endt bachelor. Derfor tror jeg dette faget kan være en god erfaring for å få testet ut hvordan det er å jobbe som biolog, og forhåpentligvis gi meg noen gode erfaringer som jeg vil ha med meg under jakten på flere biologirettede jobber i framtida.

Mer om supre tunikater og mer om hva jeg skal jobbe med hos Uni Reserach kommer i neste innlegg.

Ønsk meg lykke til!

xoxo – Hedda