Etterarbeid på Austevoll


Hei igjen!

 

Jeg har nå holdt på med etterarbeid på Austevoll i 8 dager til sammen. Arbeidet mitt har vært veldig datarelatert, men jeg har heldigvis fått litt avveksling innimellom. Noen dager har blitt tilbrakt på daglig drift sammen med Emma som går 198-kurset. Vi har blant annet røktet og passet på fiskelarver, altså renset karene ved å fjerne bakterievekst og døde larver, i tillegg til å mate dem. Vi har også fått sett hvordan melking og stryking av kveiter foregår, hvordan kveite-egg ser ut, vært med å samlet inn plankton fra Svartatjern og sett på svamper som snart skal brukes i et forsøk.

Praksiscollage

1-2. Plansjer som viser eggutvikling hos torske-egg
3. Gapeflyndre-egg
4-5- Eggbildene i programmet Motic.
6-9. Manet og dyreplankton som ble samlet i håven sammen med eggene.

1. Røkting av torskelarver 2. Torske-egg som skulle sendes til Trondheim 3. Innsamling av dyreplankton fra Svartatjern, 4-6 Hjelper Luke med sitt forsøk på torsk. 7-9 Stryking og melking av kveite.

1. Røkting av torskelarver
2. Torske-egg som skulle sendes til Trondheim
3. Innsamling av dyreplankton fra Svartatjern,
4-6 Hjelper Luke med sitt forsøk på torsk.
7-9 Stryking og melking av kveite.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jobben min etter toktet har mer spesifikt vært å måle eggenes diameter og nummerere dem ved hjelp av bildene fra toktet i et dataprogram. Deretter overførte jeg størrelsen og nummereringen til en excel-fil som jeg så brukte til å stadiebestemme eggene. Her fikk jeg bruk for min forkunnskap fra BIO103, Cellebiologi og genetikk. Fra før har jeg sett på utviklingen av zebrafisk i mikroskop, og denne kunnskapen var svært nyttig når det kom til å bestemme hvilket stadie av utviklingen eggene var kommet til. Etter utallige timer ved dataskjermen der jeg har undersøkt cirka 2000 egg, føler jeg at jeg kan ganske mye om torskeegg. Spesielt interessant er det at jeg nå er blitt flink til å se hva som er et torskegg, og hva som er et helt annet fiskeegg. Ekstra lett å kjenne igjen er gapeflyndre-egg fordi de er mye større en torskeegg, men jeg vil gjerne lære mer om fiskeegg generelt. Etter å ha sett på ulike egg i mange forskjellige størrelser og utseender, har jeg blitt nysgjerrig på å lære mer om fiskeegg og utviklingen av dem. Jeg har til og med søkt litt på nettet for å prøve å finne ut hva noen av de andre eggene kan være, men det ser ut til å være svært vanskelig å finne informasjon om fiskeegg og utviklingen på nettet.

 

Nå er praksisen snart over og jeg har virkelig kost meg. Jeg har møtt så mange hyggelige mennesker ute på Austevoll, både teknikere, forskere og studenter fra forskjellige land. Tusen takk for at dere har delt litt av kunnskapen deres med meg! Jeg har lært masse av dere, blant annet hvordan en biolog kan jobbe og hvordan jeg bidra med den kunnskapen jeg har. Nå har jeg bare noen få dager igjen, og de skal tilbringes på et helt annet prosjekt, nemlig «Livet i fjæra». Se gjerne videoen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *