Sauesanking på Lygra


Hei, igjen! Nå har jeg tilbrakt mye tid ute på Lygra, og her har jeg opplevd mye. Mye av museumsdriften på Lyngheisenteret er gårdsdrift, og gårdene her drives «på gamle måten». Dette innebærer blant at sauene sankes av mennesker, og ikke hunder. Villsauene – eller Gammel norsk sau – går fritt på Lygra og naboøyen Lurekalven. Her er de med på å opprettholde lyngheiene.

20151004_143447

Gammel norsk sau – Villsau

Villsauene sankes hver høst og hver vår. Sankingen foregår ved at vi danner lange rekker av mennesker som jager sauene i retning innhegningen. Dette innebærer mye løping og et par rømte sauer, men vi kom i mål til slutt. Her var det både barnefamilier og studenter som hjalp til!

20151003_115618

Villsauene i innhegningen

20151003_142319

Sau med slaktemerke

Inni innhegningen sorterte vi ut guttelammene først da nesten alle disse skulle til slakt. Alle lammene ble vurdert ut i fra størrelse, ullkvalitet og ullfarge. Sauene fikk ulike øremerker som kunne bety at de skulle til slakt eller at de hadde fin pels som kunne brukes til å lage skinn. Etter sorteringen ble alle sauene vaksinert.

Den siste reisen

Slaktesauene på sin siste reise

 

Da gjensto det bare å transportere slaktesauene og slippe løs resten.

Dette var en veldig gøy, utmattende og interessant opplevelse. Vi selekterte for å unngå innavl og på egenskaper som størrelse, ikke-krøllete ull og fine farger.

Sauesankingen er en del av «Ullveka» som Lyngheisenteret er en del av. På denne uken fikk jeg være med på presentasjoner av ulike villsauer fra forskjellige land, og hvordan ullen varierte på de ulike stedene. Ikke minst fikk jeg se flotte tovede og strikkede kreasjoner fra villsauullen. På toppen av det hele fikk jeg smake villsausuppe fra fjorårets slakt; nydelig og 100% økologisk!

 

-Ingrid

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *