Da var det på tide med blogginnlegg nummer to! Nå har jeg jobbet hos LFI i rundt 50 timer og begynt å komme litt inn i de få tingene jeg har rukket å gjøre på denne korte tiden. Det har vært en bratt læringskurve på noe, mens annet ikke har vært så veldig vanskelig, som å registrere data i excel for eksempel.

Ene oppgaven jeg har fått (som flere studenter tidligere) er å følge med på film fra et undervannskamera i ei elv og registrere når en fisk svømmer forbi, hvilken art det er (hovedsakelig laks/ørret), ca. størrelse og om den svømmer nedstrøms eller oppstrøms. Det høres kanskje ikke ut som særlig til arbeid, men det krever mye å stirre på samme bilde i timevis og få med seg om en fisk svømmer forbi når en spoler 5-8x farten! Informasjonen brukes blant annet til å vite hvor mye aktivitet det er i forskjellige områder. Om det er færre fisk enn det burde, kan det tilsi at det ikke er gode nok eller mange nok gyteplasser. Da kan det gjøres tiltak for å forbedre gytearealet.

Her ser dere filmen på ene skjermen og excel-arket hvor tid, art, størrelse, oppstrøm/nedstrøm registreres. Mellom skjermene kan en se to harddisker ligge. Dette er bare en brøkdel av harddiskene i lokalet! Timevis av film må lagres en plass, og når en ikke benytter seg av noen «nettsky» må fysiske lagringsmedium brukes. Jeg har blitt enda klarere på hvor viktig det er med korrekt registrering av data, og hvor mye tid en faktisk bruker på alle småtingene som må gjøres innen biologisk arbeid! En annen student som har jobbet på LFI i noen måneder nå har jobbet med å få til et automatisk undervannskamera, noe som ville spart maaaange arbeidstider, og ut ifra en presentasjon så vil også nøyaktigheten økes (kameraet registrerte fisk i mørke som mennesker ikke så).

Det jeg har gjort aller mest hittil i praksisen er å aldersbestemme små ørret og laks fra forskjellige områder. Det er veldig gøy, men også veldig tidkrevende! Måten det gjøres på er i grunn veldig brutal. Man klipper åpen skallen på fisken, bruker pinsett for å pirke ut øresteinene (otolitter) som ligger bak hjernen og ser på en slags årringer under mikroskop.

Å tørke av hjerneresten på hånden er ikke det mest appetittvekkende jeg har gjort, det ble ikke noe lunsj på meg første dagen jeg gjorde dette for å si det sånn…

Her ser dere øresteinene i midten av skålen, to små hvite korn. Ved å delvis dekke til lyset får en fram mer kontraster og det er lettere å se «årringene».
Jeg hadde hørt om slike øresteiner og hvordan man kunne bruke de før, men hadde egentlig aldri helt tenkt over at det ble brukt aktivt. Jeg har alltid trodd at en aldersbestemte fisk(og dyr for så vidt) ut ifra størrelse, men det blir vel for usikkert. Fisken blir fanget opp ved spesifikke stasjoner så en får tall på hvor gamle de er når de reiser vekk fra gyteplassene sine i elvene. Om de er store for alderen tilsier det gode leveforhold, om de er små kan det være dårligere forhold.

Hittil har jeg hovedsakelig vært på laboratoriet/kontoret, men nå som våren er på vei har jeg blitt lovet mer feltarbeid! Det blir spennende å se hva tider bringer. Følg med for neste blogginnlegg og hva nytt jeg har fått prøvd meg på!