Og hei til deg som leser. Planen var jo egentlig å publisere dette før påsken, men det skjedde tydeligvis ikke. Så nå sitter jeg ved kjøkkenbordet og skriver med notatene mine fra da jeg hadde ca. 65 praksistimer foran meg.

En liten oppfriskning: Jeg og praksispartneren min (hei Lise) har praksis hos Chatzigeorgiou forskningsgruppen (S13) ved Michael Sars-senteret, i 2. etasje på Høyteknologisenteret. Forskningsmiljøet består i dag av seks grupper som alle studerer biologien til marine organismer.

Stjerneorganismen til S13 er Ciona intestinalis, en tunikat med en merkelig livssyklus. De klekker som små, svømmende rumpetroll-aktige larver som lever fritt i et par dager. Deretter fester larvene seg til en overflate, går inn i en «juvenile» fase – den kleine fasen der man verken er helt baby eller helt voksen – og mister gradvis halen sin (tragisk) helt til de metamorfoser til en komplett fastsittende, kjedelig, men egentlig ganske elegant voksen. Dette kommer jo ganske handy: Forskningsgruppen kan studere både nervesystemet og adferden til C. intestinalis ved å utnytte de ulike livsstadiene.

I tillegg huser S13 en rekke tanks med Oikopleura – en annen type tunikat som jeg synes ligner litt på en xenomorph – en etasje under hovedfasiliteten. Så ja, det er marint her oppe hos S13.

Med det sagt har mange av oppgavene våre vært rettet mot Cionaene. Vi mater dyrene – som igjen er avhengige av at vi sjekker og mater algene – rengjør dyrefasiliteten ved å fjerne syke/døde dyr og sifonere skitt og avfall fra vannet, og samler inn nye dyr. Sistnevnte er litt mer «eventful»: Vi reiser ut til Sotra, sjekker tau ved bryggene for Ciona-kolonier, samler inn copepods (predatorene til Oikopleura) når det trengs, og tar dem tilbake til sentrum.

Jeg har dessverre drept et par uskyldige Cionaer ved å klemme litt for hardt (skjøre vesener, de)… men hvis man er forsiktig, kan man faktisk bruke dem til å sprute vann på folk. De heter jo «Sea squirt» av en grunn (:

I tillegg til håndtering av dyr og alger har vi blitt godt kjent med de ulike labprotokollene i S13. Vi forbereder utstyr og materiale som resten av gruppen bruker, samt ting på benkene: agarose petriskåler, etanol-flasker, kunstig sjøvann (ASW= artificial seawater), microfluidics-chips, pipettebokser – litt sånne ting man lett tar for gitt.

Tidlig i mars-april var etterspørselen etter disse materialene – særlig ASW og agarosepetriskåler – lav. Kulden varte litt lenger i år, noe som ga dårlig vekstrate hos Cionaene og dermed færre egg og sperm som faktisk kunne brukes til forsøk. Men nå som været har blitt bedre (nå som jeg skriver dette i mai) kommer behovet til å øke betydelig. Det tok litt tid å venne seg til alt dette, men det gikk seg til, og man lærer mye av å gjøre feil underveis.

Så har vi hatt fredags-labmøter, som har vært overraskende lærerike. Og som ansatt/student ved SARS har du også tilgang til interne seminarer der ulike forskere presenterer og diskuterer resultatene sine.  

Som du ser, har vi gjort mye forskjellig. Jeg ser også at jeg allerede er langt over ordgrensen, så jeg vil bare kort nevne at det har ikke bare vært labtekniker oppgaver. Vi har vært med på et feeding eksperiment med Oikopleura, har omgjort S13 fasiliteten, og holder nå på med et lydeksperiment med Ciona (forteller mer om alt dette i neste innlegg). Så får vi snart opplæring i elektroporering. Vi samlet nylig inn en stor gjeng med Cionaer, så vi bader i egg og sperm. Ukene fremover blir både spennende og hektiske nå som eksamenstiden nærmer seg, men det blir jo bare gøy det, hehe (har fullført 95t per i dag). Vi snakkes i neste blogg!