Etter å ha tilbrakt 50 timer på STIM, har vi fått oppleve en rekke spennende aktiviteter og fått innsikt i hva en marinbiolog og andre yrker innenfor havet kan utføre i sitt arbeid. Vi har deltatt i prøvetaking fra havet, undersøkt prøver fra havet og lært om metoder for å identifisere dyrene i prøvene. Dette inkluderte både B- og C-prøver, hvor to ulike prøver ble tatt rundt et oppdrettsanlegg for å vurdere miljøet under og rundt anlegget. Dette er avgjørende for å vurdere påvirkningen oppdrett kan ha på det omkringliggende miljøet, da oppdrett kan utgjøre en belastning for samfunnet rundt.

Ved en B-prøve senkes på en måte en liten  gravemaskin, som kalles en Van Veen grabb. Denne blir senket ned til bunnen av sjøen, ofte flere hundre meter ned. På stedet der vi tok prøver var det litt over 100 meter ned. Når prøvene ble tatt opp ble de sjekket for pH, synlige tegn på havbunsmassen og lukt. En C-prøve er mer omfattende, da prøven må analyseres grundig med både kjemiske og biologiske tester.

Her er bilder av en grabb med sediment oppi, dette brukes til B og C prøver.

Vi fikk prøve oss på å finne dyr i slike C- prøver som de hadde liggende fra før av. Det viste seg at dette var en utfordring, da noen av dyrene kun var noen få millimeter store. Derfor tilsetter de fargestoffet bengalrosa i prøvene.  Dette fester seg til levende organiske forbindelser og er årsaken til at de ser rosa ut. også derfor spriten blir rosa. Dette hjelper å finne dyrene i sedimentet. De hadde vært hvite/bleke om ikke dette ble gjort.

Etter å ha funnet og klassifisert dyrene, ble de plassert i spritglass og tatt med til laboratoriet for å forsøke å artsbestemme dem. Dette viste seg å være svært krevende da det er små detaljer som avgjør identifikasjonen av artene. Dette førte til at jeg hadde vanskeligheter med å artsbestemme de fleste dyrene i prøvene, men med god hjelp fra to taksonomer kunne de hjelpe meg i en riktig for å arts bestemme dyrene. Vi fikk også en gjennomgang av hvordan man skriver rapporter, og fikk se på gamle rapporter som var skrevet for slike C-undersøkelser.

Slik kan en C prøve se ut når den blir fraktet fra felt til lab og slik kan det se ut i en lupe.

Vi tok også bilder av bitte små dyr og skjell som STIM bruker som referansedyr hvis de trenger litt ekstra hjelp for å finne arter i prøver de har tatt. Her er et eksempel på hvordan det kan se ut når vi tar bilder av bitte små dyr.

Vi har også skrapet blåskjell og deltatt i innsamling av blåskjell. Disse skulle brukes som referanse til blåskjell som ble hentet fra områder nær olje- og gassindustrien. Her er bilder av opphenting av blåskjell og hvordan det så ut å skrape blåskjellene.

Som dere skjønner, har vi fått være med på masse forskjellig på praksisplassen vår. Det er veldig spennende og å være med på og se alt forskjellig de gjør på jobben sin.  Jeg ser fram til å få prøve enda mer her hos STIM.