Hei bloggen!

Etter 2 arbeidsuker på NIBIO har mye endret seg siden forrige blogginnlegg, så det var på sin plass med en oppdatering. Med ekte arbeidserfaring under mitt belte kan jeg trygt si at det å leve hverdagen sin som en forsker er utrolig gøy! Her på stasjonen deltar jeg på prosjektet til min mentor Silje, og hennes partner in crime Synneva, på et prosjekt med det fengende navnet BEEbetter.

BEEbetter handler om å kartlegge pollinatorer på grovfôr – og hudyrdominerte områder. Det biologiske mangfoldet blir som regel ikke prioritert av bønder som ser på alt annet enn fôr som ugress, så hovedformålet vil da bli «å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget om pollinatorsamfunn i blomsterfattige områder»(Høydal 2025). Dette vil også hjelpe videre undersøkelser og forskning knyttet til styrkning av levedyktige bestander. Med dette i bakhodet er mine arbeidsoppgaver delt i 3 kakestykker: Ut å fange insekter med håv (transekt), fange insekter i felle (pantraps og vanetraps), og nøkle fangsten på lab (myyyyyye mikroskopering). Nedenfor ser du ett av mine kontor (fikk 2!!) og fellene vi setter ut for pollinatorer.

Kontoret mitt! Du finner meg ved dette mikroskopet            Pantraps! Etterlikner blomsterfarger.                               Vane-trap! Denne rakkeren har best fangst.
99% av dagen

Den første fangsten for sesongen var det jeg som var så heldig å kunne nøkle, så jeg fikk en egen liten utstillingskasse for insekter som jeg planlegger å fylle opp med de ulike pollinatorene fra dette området. Det er mange gjengangere, så etterhvert blir det litt av en rutine å kunne utmerke seg de mest synlige trekkene. Jeg merker selv at det er ekstremt mye enklere å nøkle humlene enn biene. Som avbildet nedenfor har du et par eksempler på humlene, hvor ved første øyekast så merker du at alle innenfor samme art har spesifikke farger på bakstussen og ryggpartiet. Dette er synlig uten mikroskop, så i noen tilfeller holder det med å fange dem med håv, se på dem i en liten tube vi fanger dem i, så slipper vi dem fri igjen. Etterhvert som tallene hoper seg opp blir til og med de små biene gjenkjennelige. Alle de standard første 10 nøklespørsmålene går på repeat i hodet mitt hver gang jeg ser en. Gjennom reisen har både my queen Astrid Løken, gutta mine Steven Falk og Richard Lewington, som alle er forfattere for nøklebøkene jeg har vært begravd i de siste ukene, stått med meg gjennom tykt og tynt.

Hagehumle til venstre og Markhumle til høyre.               Min samling av nøklede pollinatorer til nå!                        Markhumle! Sluppet fri etter obligatorisk skrytebilde
Umiskjennelige begge to, takket være de flotte fargene.

Utenfor jobb vil jeg si at plassen er idyllisk. Født og oppvokst bygutt forelsker seg i landet er ikke akkurat en original historie, men det er en statistikk jeg er gledelig med i. Med flotte naboer som også er kollegaer blir skillet mellom en morsom arbeidsplass og et aktivt sosial liv godt miksa sammen i en smoothie jeg drikker med glede så ofte jeg og de har mulighet til.

Takk for at du leste del 2 av min reise til en liten perle på vestlandet!