Det går mot april og solen er lenger oppe på himmelen. Alt liv begynner sakte men sikkert å vokse frem etter en lang vintersesong her i Bergen. Fugler er tidligere og tidligere våken hver morgen, og alle trærne begynner å bli grønne. I denne sammenheng har det vært en fryd å være med på de ulike arrangementene Naturvernforbundet har tilbudt meg. Jeg har vært med på plast-ryddeaksjon i Øygarden (Sotra), hvor jeg og Ingvild Sundal Joys (hovedansvarlig for

Plastjakten arrangement i Naturvernforbundet) og en rekke andre frivillige tilbrakte en fin dag på svabergene mens vi ryddet flere sekker med søppel. Totalt samlet vi innrundt 20 sekker, som tilsvarer 20 kilo med søppel! Jeg ble fortalt at  dette ikke var det verste de hadde sett en gang.

Mitt andre arrangement var sitkagran dugnad ute på Rapeneset. Her var jeg med hovedansvarlige Jeanett Tennebekk og frivillige, hvor vi fylte mange sekker med sitkagran kongler for at de ikke skulle spres videre utover våren. Sitkagran er nemlig en fremmedart som har etablert seg og spredt seg masse i Norge. Artsdatabanken vurderer denne arten til  svært høy risiko og er slik en trussel mot det naturlige området rundt dem. Videre ryddet vi også et større område for sitkagran ved å felle større trær og kutte dem opp i mindre deler for senere å brenne dem (var selv ikke med på brenningen). Å jobbe med naturen for naturen i finværet var utrolig kjekt, og veldig givende ettersom formålet med dagen var å nettopp fjerne sitkagran fra gitt område slik at spredningen reduseres, slik at den gjenlevende naturen får mye bedre plass og tilgang på næring og kan slik vokse seg store og fine.

I løpet av disse dagene har jeg fått en bredere forståelse for naturen som en helhet, og at det er veldig mye man kan lære ved å være med på disse frivillige arrangementene til Naturvernforbundet. Dagene bidrar med mye forståelse både i løpet av dagens arrangement, men også i etterkant og i senere dager. Jeg kan nå kjenne igjen sitkagran fra vanlig gran ved å se på fargene på nålene (mer blå-grønne hos sitkagran), og at selv om man ikke kan se søppel og plast på sin vei, så vil man, vedå bøye seg ned og ruske til litt i veikanten, kunne se at søppel alltid dukker frem hvis man leter.