Blogg 3: Isgalte og motorrom!


På dag 4 fikk jeg og Pia være på stasjonen med torsk og hyse hvor man må følge mest med for å ikke gjøre slurvefeil. Det føltes veldig bra at vi to kunne kontrollere hverandre underveis, det viser hvor godt vi føler at vi er inni rollen nå. Og ikke minst tilliten vi ble gitt av Malin og Erlend i laget vårt. Vi har ikke vært her så mange dager, men med 12 arbeidstimer i døgnet har det blitt en del timer. Vi tok en pelagisk trål også, men det var ikke så interessant som bunntrål, det var omtrent bare lodde i fangsten, og det luktet skikkelig agurk da vi fikk inn lodden på våtlaben, noe det visstnok gjør av lodden!

Ellers så går alt ombord veldig smooth, vi har virkelig kommet inn i rutiner med skiftene våre med tanke døgnrytme og når vi har fritid. Jeg har for eksempel allerede vært to ganger på gymmen ombord og strikket mye på genseren jeg lager, tillegg til at vi studentene har utforsket hver eneste krik og krok ombord! Det er veldig kjekt.  Vi stiller spørsmål til mannskapet ombord med stor entusiasme og nysgjerrighet, men hver gang de svarer oss forstår vi hvor lite kompetente vi er til å forstå svaret på det vi egentlig spurte om. Vi suger til oss det vi har forstått!

Av det mer faglige slaget har blant annet vi sett store isgalter og ulvefisk. Vi så også en relativt liten blåkveite med kveis i leveren og en torsk som må ha spist noe langt og tynt fordi det så ut som tarmer inni magesekken. Vi har også fått en torsk på nesten 9 kg, det var stas!

Isgalte

Stooor ulvefisk

Siste dag fikk vi omvisning i maskinrommet og det var helt vilt å se de svære motorene! I et annet liv ville jeg blitt maskinist på båt, tror jeg. Størrelsen på de kunne jeg aldri ha sett for meg, som man kan se på bildet nedenfor.

Foto av Erlend

Jeg synes forøvrig at det er helt latterlig kult at vi har passert 81 grader nord!! Tenk å få muligheten til det da, det er noe jeg mest sannsynlig aldri kommer til å gjøre igjen, men håper jo selvfølgelig at jeg kan ha muligheten til det senere en gang.

Nå føles det litt vemodig egentlig fordi jeg skjønner at vi er snart ved veis ende og det eneste jeg vil er å være her lengre. Snakkes når eventyret er over!

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *