Heisann! Mitt navn er Frida og jeg går tredje året på Biologi ved UiB. Jeg har denne høsten utført et eget forskningsprosjekt med hjelp av en veileder gjennom BIO 299. Forskningsprosjektet har vært en veldig fin mulighet til å velge noe jeg interesserer meg for og fordype meg i det gjennom forskning. Det er en bratt læringskurve, og jeg føler jeg har lært utrolig mye nytt og nyttig på kort tid.

I slutten av august startet jeg med å finne meg et forskningsprosjekt. Valget landet på størrelsesavhengig kondisjon hos ung torsk fra Barents havet. Jeg valgte dette prosjektet fordi jeg synes marin biologi er utrolig spennende, samt at prosjektet virket interessant og var noe jeg ville lære mer om. Jeg synes lab arbeidet virket utfordrende, i den grad at jeg ikke hadde gjort det før, og så på det som en gøy mulighet til å lære metoder for å opparbeide egen data.

På LAB

Fig. 1: Bilde av arbeidsplassen min på otolittlabben. Fisk klar til tining og diverse utstyr.

Fig. 2: Fra venstre, bilde av fisk som ble brukt i forsøket, lever på tørking i tørkeskap, separering av venstre og høyre otolitt før veiing.

Jeg har brukt mange timer på otolitt labben denne høsten (Fig. 1). Arbeidet på lab omhandler måling, veiing og dissekering. Jeg tar ut torsk til tining, veier og måler de, før jeg så tar ut leveren og otolittene, for å få et mål på alder og lever kondisjon (Fig. 2). Leveren veies før jeg setter den til tørking i en ovn på 55 grader i ca. 3 dager. Deretter veier jeg tørrvekten av leveren når den er blitt helt tørr. Otolittene setter jeg og i ovnen før jeg veier dem, slik at de er helt tørre. Jeg skiller otolittene fra venstre og høyre før jeg veier de hver for seg.

Arbeidet på lab har vært spennende, repetitivt og i samme slengen gitt litt dårlig appetitt. Før jeg begynte forskningsprosjektet var jeg litt bekymret for lukten som ville komme ved dissekering, men det viste seg å gå veldig fint. Jeg ble overraskende raskt vandt til den vonde lukten av våt og tørket lever. Annet enn det var det spennende å oppdage forskjeller i de ulike ungtorskene. Noen hadde kveis, en hadde grønn lever og noen hadde vrengt mage. Jeg har og vært så heldig å arbeide litt på lab med andre og fått lånt data fra dem til rapporten.

Den oppsamlede dataen ble analyserte ved hjelp av R-studio. Jeg lagde spredningsplott, og utførte Ancova analyser. Jeg synes det var utfordrerne å tyde plott som hadde stor spredning, men fikk god hjelp av veileder til å tyde disse resultatene, i tillegg til litt innføring i statistikk. Det hjalp å legge på en regresjonslinje fra Ancova test, som viser en trend for dataen. Resultatene mine tyder på at de i nordlige stasjonene er større enn de fra sør, men at de fra sør har bedre lever kondisjon. Dette er interessante resultater, som jeg skal diskutere i min diskusjon.

Nå er jeg på sluttspurten av semesteret og arbeider med å skrive en forskningsrapport av den samlede dataen min og å ferdigstille mappen. Jeg skriver rapport for første gang på engelsk, og synes dette er litt utfordrende. Jeg ser på det som en god mulighet til forbedring. Det er utrolige mange artikler på torsk fra Barentshavet så jeg finner mye lesestoff å kunne kildre til. Dette gjør og at jeg har brukt litt lengre tid enn forventet på innledningen. Nå mangler bare diskusjon og så er rapporten ferdigstilt.

Gjennom dette forskningsprosjektet har jeg lært utrolig mye om hvordan man driver med forskning. Jeg har fått innblikk i hverdagen til en biolog og tatt del i et interessant forsknings prosjekt, hvor jeg har fått mulighet til å opparbeide egen data. Jeg har hatt stor frihet til å planlegge når jeg skal arbeide med prosjektet, som har vært utrolig læringsrikt. Erfaringen med å lage en plan har vært viktig, selv om man ikke alltid klarer å følge den helt. Jeg er alt i alt utrolig fornøyd med valget av prosjekt og valg av dette emnet.

Takk for nå!