Etter 150 timer, er jeg nå ferdig med praksistiden min hos Sars. Det har vært en interessant opplevelse. Jeg visste ikke helt hva jeg søkte meg inn på når jeg tok dette faget, og jeg visste lite om hva denne praksistiden ville omhandle. Så jeg hadde lite forventninger. Men jeg har lært mye og jeg føler at jeg har fått ett annet perspektiv på jobblivet på et forskningslaboratorie.
Praksistiden min omhandlet en del lab arbeid, møter og lesing av vitenskapelige artikler. Jeg er takknemlig for å kunne se hvordan en forskningsprosess skjer. At den foregår gjennom flere trinn og ikke bare utførelse av en lab øvelse uten å se hvordan resultatene brukes videre og hvordan man starter å lage ett eksperiment. I vanlige laboratoriefag på universitet blir ett eksperiment ofte bare utført en gang, og det er ikke alltid så lett å faktisk lære seg både metodene og teorien bak den når man bare gjør ting en gang. Så det var lærerikt å faktisk kunne utføre molekylære metoder flere ganger og lære seg metodene. Det ga meg mer innsikt i hvordan de ulike delene henger sammen. Praksistiden min fikk meg også til å ha større respekt for fagene man har på skolen. Det var greit å faktisk kunne bruke den informasjonen man har lært i fagene i løpet av studieforløpet sitt og hvor nyttig disse fagene er for å forstå vitenskapelige artikler, forskningsprosjektet og til å lage eksperimenter. Denne praksisperioden min har gitt meg mer kunnskap enn noen teoretiske eller laboratoriefag noen gang kunne ha gitt meg. Så jeg anbefaler virkelig å ha praksistid under studieforløpet.
Fra å gå fra videregående med null interesse i lab, har denne praksisperioden gitt meg en interesse i å faktisk jobbe på et laboratorie i fremtiden. Den har vist meg både fordeler og ulemper med det å ha en forskningsjobb og det har gitt innsyn om hva man faktisk gjør ved en laboratoriejobb. Jeg var for eksempel ikke klar over hvor mye lesing av vitenskapelige artikler denne jobben innebar. Jeg var heller ikke klar over alle møtene, diskusjoner om nylige vitenskapelige funn og hvor mye jobben innebar presentasjoner, både foran kollegaer, men også internasjonalt. Jobben virker også veldig samarbeidsrettet. Jeg antok at forskningsarbeid innebar en god del jobbing alene, men derimot viser det seg at de samarbeider mye, ved å ha faste møter i uken, diskusjoner og de slår lett av en prat med kollegaene sine, både på kontoret, i gangene eller på laboratoriet.
