Hei igjen, og velkommen til mitt andre blogginnlegg! Tiden flyr som bare det, og nå har jeg gjennomført godt over 50 timer av oppholdet mitt på lyngheisenteret. Da var det vel på tide å oppdatere dere på hva jeg har holdt på med, og planen fremover. På min første dag ble jeg tatt imot av mine flotte medarbeidere på Magnusgarden, Lyngheisenterets gjestegård. Som introduksjon fikk jeg sette vaksine på sauene som beiter rundt senteret. Disse gis hver sesong for å beskytte mot diverse innvollsparasitter. I dagene etter kom sesongs første lam. i år fikk vi et såkalt ‘flaskelam’. Dette er lam som blir støtt vekk fra moren, grunnet stress eller liknende. Jeg bruke da litt tid hver dag på ta vare på lammet, ved å gi det mat fra flaske, og overvåke helsesituasjonen.
Ellers har mye av tiden gått til vedlikehold og forvaltning av slåttemark. Dette er områder som slås, og brukes som vinterfôr på gårder, og er en viktig del av kystlyngheilandskapet som lyngheisenteret jobber for å ta vare på. Arbeidet her var blant annet saging/brenning av busker og andre vekster som gjengror slåttemarkene, fulgt av gjødsling for å promotere god vekst. Hovedfokuset av praksisplassen, nettopp formidling har ikke vært så utrolig aktuell foreløpig grunnet lite besøk. derfor har jeg brukt en del tid på å hjelpe rundt med mye generelt på senteret. I tillegg har jeg lest meg opp og forberedt et forsøk angående bruk av restull/skapull i jordbruket i form av ullpellets. Foreløpig har jeg funnet mye interessant data om dette, og det skal bli spennende å se hva som kommer ut av forsøket (dette får dere vite mer om i senere innlegg).
Planen videre er da altså å utføre dette forsøket, og ta vare på lammet til det klarer seg på egenhånd. Vi skal også bruke tang og tare som gjødsling av diverse avlinger, slik som gården har lang tradisjon å gjøre. I tillegg er det snakk om å drive med sildfisking med garn, som er nok en tradisjon som ivaretas. I tillegg er det meldt inn besøk av skoleklasser senere i mai, så det blir heldigvis litt formidlingsoppgaver på meg likevel.
Da snakkes vi igjen til neste innlegg!