Heisann, alle sammen!

Mitt navn er Ingvild Veland, og jeg går postbachelor i biologi her på UiB! I fjor tok jeg faget BIO298 (Yrkespraksis i biologi), og det gav mersmak til å begi meg ut på BIO299. Ikke bare er det godt med en avveksling fra rent teoretiske fag, men erfaring innen forskning og laboratoriearbeid er jo også særdeles relevant for fremtidig master og jobb! Jeg har vært så heldig at jeg får være med masterstudent Kristine på hennes prosjekt om røsslyngens tørketoleranse når det kommer til spiring og overgangen til frøplante, og vi er allerede godt i gang med prosjektet. Vi startet labarbeidet i uke 7, hvor vi laget klar petriskåler med lik vekstmedie, men med ulik tørking. Deretter dyrket vi ti frø på hver av de fem ulike vannpotensialene, og har videre observert hvilke som spirer når. Frøene kommer fra Nord-Norge og fra Lygra, rett utenfor Bergen. Det blir spennende å se når all dataen er klar, hvilke som spirer når!

Sånn ser petriskålene ut; 10 frø i hver, med lokasjon, identifikasjon og frønummer. Grønn ring markerer spirte frø. Blad nr.4 har også fått blad.

Vi observerer også når de får blad og rot, og måler senere vekten på disse for å undersøke om frøet prioriterer å vokse mest over eller under bakken. Her forventer vi forskjeller fra de nordligste og sørligste frøene. Vil de frøene som er avkom av en tørkerobust foreldregenerasjon selv bære med seg en høyere tørketoleranse enn de andre frøene? Vil de først og fremst satse på robuste røtter, fremfor store blader?

Bilde 1: Spirt frø. Bilde 2: Spirt frø med rot under og blad + stengel over.

Vi vil vi også se på om frøvekten kan ha noe å si for når frøet spirer. Vil et større frø bruke lengre tid på å spire enn et mindre? Eller motsatt? Foreldregenerasjonen til frøene har også vært utsatt for tørke, og sist, men ikke minst, vil vi undersøke hvordan tørkeresponsen foreldrene kan ha påvirket mengden frø i avkomsgenerasjonen som spirer.

Dette masterprosjektet er svært relevant for de kommende utfordringene ett endret klima vil gi oss. Vi kan få lengre perioder med tørke, og det er derfor viktig å kartlegge. Jeg gleder meg i hvert fall til videre labarbeid, og til å gå gjennom observasjonene våre, når vi endelig får se sammenhenger. 🙂