Tarmsjøpung-omsorg 101 1


Da har praksis kommet godt i gang, og vi har fått være med på litt av hvert. For å kunne leke med disse små dyrene på laben må vi først ut på jakt.

Ciona trives gjerne på flytebrygger og under båter så da går vi der og sniker med håv og en 2 meter lang gaffel mens båteierne ser litt rart på oss.

Foto: Mari Bergsvåg

Foto: Mari Bergsvåg

   

De tas så med tilbake til laben hvor de oppbevares i handlekurver senket ned i større baljer. Med den løsningen faller avfall ned på bunnen av karet og kan lett fjernes med den høyteknologiske støvsugeren (også kalt plastslange) som dere ser på bildet. Det er også sirkulasjon i vannet slik at dyrene får oksygenert vann og avfallstoffer transporteres bort.

   

Dyrene må mates jevnlig (‘må’ er å ta litt hardt i da de visstnok ikke er sikre på om det faktisk har noe å si). Dette gjøres ved å gi dem en liten cocktail av spirulina, cyanobakterier og diverse alger som kultiveres på laben. Disse kulturene klarer seg dessverre ikke helt på egenhånd og trenger litt omsorg, ellers krasjer kulturen og alt dør. Er man heldig klarer man likevel å holde kulturen gående om man gir rette forhold: nok lys, i tillegg til regelmessig tilførsel av vitaminer og næringsstoffer da dette er forbruksmateriale. Slangen som går nedi flasken (se bilde) er tilførsel av luft, da de trenger tilførsel av CO2 for å drive fotosyntese.

Våre kjære kulturer. De to øverste rekkene er algekulturer, mens de grønne nederst er cyanobakterier.

Målet med alt dette her er at tarmsjøpungene (som de så fint heter) skal utvikle sunne og friske egg som vi så høster inn. Deretter fertiliseres eggene og er klare for å forskes på. Jeg kan ikke røpe alt, så dere får komme tilbake og lese neste innlegg om dere vil vite hva som skjer videre med eggene.

 

– Amalie

 

 

 

 

 

 

 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Én tanke om “Tarmsjøpung-omsorg 101