Hei, og velkommen til mitt første blogginnlegg! 

Mitt navn er Bjørnar og jeg er 21 år gammel, og kommer fra Kristiansand. Jeg har alltid vært svært interessert i natur. Om det greier seg om å ta en fisketur i fjæra, eller å pirke etter små insekter som skal identifiseres, har fascinasjonen for naturen alltid vært like sterk. For meg var det dermed ikke aktuelt å studere noe annet enn biologi. I de siste 3 årene har jeg jobbet med bachelorgraden min i biologi, og nå er jeg godt i gang med mitt siste semester. I en skolehverdag som etter min smak har manglet praktisk arbeid (nå spesielt med hjemmekontor) var det ingenting som egnet seg bedre for meg enn BIO298-Yrkespraksis i biologi. Faget har gitt meg mulighet til å opparbeide meg praktisk biologisk kunnskap, og et sårt trengt avbrekk fra skjermundervisning. 

Tiden har endelig kommet for oppstart av min praksisperiode ved Lyngheisenteret på Lygra. Lyngheisenteret er et kulturmuseum i Hordaland, som driver aktiv drift og vern av lyngheilandskapet. Brenning av lyngheien står sentralt her, og er en tradisjon som har vedvart i hele 5000 år! Enda er det litt uklart på hvilke arbeidsoppgaver jeg skal delta i, men det har vært snakk om generell drift og forvaltning av senteret, blant annet lyngbrenning og prosjekter rundt restull. I tillegg til dette vil nok diverse formidlingsoppgaver være del av hverdagen, men det ligger mye usikkerhet rundt dette grunnet covid-situasjonen. Jeg ser fram til å oppdatere dere om mine opplevelser på lyngheisenteret, etter hvert som praksisperioden går sin gang. Foreløpig har jeg ingen spennende bilder å dele med dere, så dere får nøye dere med dette spektakulære bildet av lyngheisenteret i mellomtiden;

                             Lyngheisenteret i all sin prakt. Foto: Måren, Inger

Jeg skriver nå dette blogginnlegget dagen før jeg starter praksisperioden, og avventer spent hvilke oppgaver som blir hevet min vei. Uansett hva det blir, er jeg sikker på at det blir en flott opplevelse med mye læring, omringet av et flott naturlandskap. Hva mer kan en egentlig ønske seg? 

Bjørnar Franciscus Van Ditshuizen