Noen sørlendinger er «høye på Jesus», mens denne sørlendingen kun er «høy» på Havforskningsinstituttet (HI). For ei jente som har drømt om å bli marinbiolog siden ungdomsskolealder, er det mega-stas å endelig skulle få sette (den virtuelle) tåen innenfor Europas største marine forskningsinstitutt. Jeg skal nemlig «tilbringe» fire arbeidsuker hos HI i løpet av semesteret, som en del av emnet BIO298 på UiB. Jeg skal straks gi dere en ordentlig innføring i hva utplasseringen min går ut på, men først må jeg vel presentere meg selv:

Hallo du! Mitt navn er Mimi (hah ja, jeg heter faktisk Mimi. Nei, det er ikke et kallenavn). Jeg er 21 år gammel og kommer fra ei lita øy rett utenfor Kristiansand, kalt Flekkerøy. I skrivende stund er jeg på mitt siste semester på bachelorgraden i biologi. Og i likhet med de fleste biologistudenter som har vokst opp langs Norges nydelige kyst, drømmer jeg om en mastergrad i marinbiologi.
Sjokkerende nyhet; det mange fordeler med å vokse opp på en øy når man interesserer seg for havet. To av onklene mine er bl.a. leppefiskere. Jeg har følgelig hatt leppefisket som sommerjobb i flere år. For de av dere som stusser litt på hva dette leppefisket er, så er det fangst av spesifikke arter innenfor leppefisk-familien, som blir benyttet som rensefisk (spiser lakselus) på oppdrettslaks.
Ettersom jeg ikke endte opp som fisker, så sier kanskje seg selv at jeg foretrakk å observere leppefiskene og all den spennende bifangsten, fremfor selve fiskingen.

Tilbakeblikk til min tid som leppefisker. Avbildet ser dere meg og tre grønngylt. (Ingen dyr kom til skade under denne fotosesjonen.)

Noen år tilbake førte dugnadsånd til at et lite hummerklekkeri ble etablert på Flekkerøy, med mål om å øke hummerbestanden i Kristiansandsområdet. Så de to siste somrene har jeg kost meg glugg som «hummer-dagmamma». Da har jeg utført oppgaver som bl.a. fôring, rengjøring og måling av ulike vannparametere, tre ganger daglig – for å øke hummeryngelens overlevelsesrate. Ved å fostre hummerlarvene opp til en bestemt størrelse er håpet at de skal være robuste nok til å overleve i det fri.

Til venstre: Hummeryngel klare for sjøsetting.

Til høyre: Her viser jeg rogntilstanden på en av fjorårets rognhummere. (Fortsatt ingen dyr som kom til skade under fotograferingen.)

Tilbake til praksisplassen min på HI: I løpet av denne perioden skal jeg bl.a. være med på noen av prosessene som ligger bak norsk havpolitikk. Regjeringen følger det de kaller «helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner» for de norske havområdene. Disse forvaltningsplanene bygger på kunnskap utarbeidet av de to rådgivende faggruppene: «Faglig forum» og «Overvåkningsgruppen». Store deler av praksisoppholdet går dermed ut på å være med på møter med disse to gruppene og observere hvordan de jobber og produserer store tilstandsrapporter. Jeg ser virkelig frem til å få et innblikk i hvordan kyst- og havnasjonen Norge forvalter den blå rikdommen vår.
Etter å ha gjennomført over 15 år på skolebenken må jeg ærlig innrømme at jeg er rimelig klar for å snuse litt på den praktiske delen av arbeidslivet.  Så den pågående koronasituasjonen er sjokkerende nok et lite minus. Den medfører at alle møter skal foregå digitalt. Samtidig er det ganske greit å kunne gjennomføre «praksisen» selv med koronaen luskende utenfor døra.
Videre blir det jo spennende å se hvor lenge «HI-rusen» varer! Jeg holder dere oppdatert 😊

• Mimi