Da var praksistiden over med 140 timer i boks og jeg må si, jeg har lært mye mer enn det jeg forventet i begynnelsen. Det har vært utrolig kjekt å være en del av teamet som jobber på Naturvernforbundet Hordaland, som har gitt meg en smakebit på hvordan arbeidslivet er. Jeg må takke alle de herlige folkene jeg har fått jobbe med, som har vært så imøtekommende og gode. De har lært vekk kunnskap til meg, men også latt meg komme med innspill. Det gjorde at jeg enda mer følte meg som en del av dem.

Noe av det siste jeg rakk å gjøre før vi ble ferdige, var å arrangere en opprydningsaksjon for Plastjakten. Den originale planen var at Pernille og meg skulle arrangere helt «alene» en aksjon for studenter. Hvor vi skulle få lære hvordan man planlegger en slik aksjon, hva som må bli tatt hensyn til og alt som må gjøres. Dette var noe vi gledet oss veldig til, men aldri fikk gjøre på grunn av situasjonen vi er i nå. Men, siden restriksjonene ble lettet, fikk jeg vært med Mona og arrangerte en liten aksjon. Det var bare en liten aksjon med 10 frivillige, men var ment for at jeg likevel skulle få se hvordan man planlegger dette. Det var utrolig kjekt å være med på og fikk en god innsikt på hvordan dette gjøres. Det var enda mer koselig at vi etter aksjonen spiste middag med de frivillige og ble bedre kjent med hverandre.

Noe av det jeg har lært er at utdanningen min ikke nødvendigvis gjør meg klar for alt i arbeidslivet. Og at man vet aldri hvor man ender opp, uansett hvilke master/retning man velger. Det var for meg, litt beroligende å vite at valg av master ikke er så skummelt å velge som jeg først trodde ( i frykt for å låse meg fast i et felt).

En siste takk til alle som bidro til å gjøre praksistiden min så bra som den var!

Malin