100 timer hos Nibio er unnagjort og jeg skulle bare ønske jeg kunne være her lenger! Jeg har bare 1 uke igjen av det månedslange praksisoppholdet mitt – tida flyr virkelig når man har det gøy!

Det har vært en veldig fin erfaring så langt å få jobbe (midlertidig) «fast» ved denne arbeidsplassen. Å møte kolleger hver dag og følge samme rytme har gitt meg et nytt syn på arbeidslivet. Jeg ville før tenkt på hverdagen med å ankomme 07.30, spise lunsj kl 11 og dra hjem presis kl 15 hver dag som veldig a4 og kjedelig, men etter å ha gjort dette i 3 uker ser jeg det har en verdi med slik stabilitet og kontinuitet. Særlig dette med å møte de samme folkene hver dag har vært veldig fint. Etter noen uker blir man jo ganske godt kjent.

Arbeidsoppgavene mine går for det meste ut på å behandle og gjøre målinger på trær som skal brukes i ulike forskningsprosjekter, inkludert en masteroppgave. For eksempel så markerer jeg og måler lengden på nye greinskudd på eple -og plommetrær før jeg smitter de med enten sølvglans eller frukttrekreft! Begge to er soppsykdommer som kan skade treet, og dermed også frukten på treet. Dersom soppen får gode vekstvilkår kan den over tid greie å drepe treet. Det er derfor viktig at det forskes på hvordan fruktrrærene responderer på smitte av sopp under ulike vilkår så fruktbøndene kan ta gode avgjørelser i frukthagene sine.

Her ser dere en kort oppsummering av hva det er jeg driver med i frukthagene. I tillegg til å måle skudd, registrere sykdom og trimme trær, så smitter jeg – helt med vilje – frukttrær med soppsykdommer! Det gjør jeg ved å stikke en kartnål, dyppet i en petrisskål med mycel, inn i nye greinskudd. Over tid vil det forhåpentligvis utvikle seg sykdom og forskingen kan for alvor begynne! Litt rart å smitte med vilje i disse koronatider når man ikke hører om annet enn smittevernstiltak.

Jeg nyter den siste tiden i Lofthus og gleder meg stort over værmeldingen som viser hele 27 grader og sol i dagene som kommer!