Oter, siland og kunstgress. 1


Hei igjen bloggen!

Da var det på tide med et nytt innlegg. Nå har jeg altså tilbragt 100 timer i praksis med Uni Research. Det meste av tiden er blitt brukt på eurofins. Der har det vært mange varierte oppgaver og hoveddelen av disse kan du lese om i mitt forrige innlegg.  I dette innlegget tenkte jeg å for det meste skrive om ting som er skjedd utenfor lab, altså prøvetaking.

En av oppdragene vi har fått, har gått ut på å sjekke innholdet av plast i diverse dyr, fanget ute på Sotra. Sammen med Veterinærinstituttet (VI) har vi derfor dissekert og tatt prøver fra en del arter. Oter, Siland og noe fisk. Vi tok da prøver av vev som lunger/gjeller, magesekk, muskel osv, og det samme gjorde VI. Videre skal de se etter sykdommer og på dyrets helse, mens vi ser etter mikroplast. På den måten kan vi senere sammenlikne våre resultater og se om noe henger sammen. Hvor mye og hva slags skader mikroplast kan forårsake hos dyrene er usikkert, og det er nettopp derfor vi gjør dette. Både oter og and dissekert, ble funnet død i teine eller garn. Dette prosjektet er i samarbeid med plastreturs mijøprosjekt. Følg dem på facebook, de holder på med mye spennende: https://www.facebook.com/plastreturs.miljoprosjekt/

Siland til disseksjon.

Oter til disseksjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har også vært med Marte opp på kunstgressbanene på stemmemyren. Her tok vi prøver av bakken på forskjellige steder rundt banene, og ved vannavrenning. Disse prøvene ble så kjørt gjennom Bertha (separasjon av plast). Knottene på kunstgressbanene er laget av plast og har det med å spre seg. Noe fotballspillere og kanskje spesielt mødre kjenner godt til. Dette er del av et mindre pilotprosjekt med Bergen kommune for å kartlegge mikroplast i bymiljøet. I forbindelse med dette er det også blitt tatt prøver av veistøv. Disse har vi enda ikke kjørt gjennom Bertha.

 

Prøvematerialet fra Stemmemyren, nettopp renset for ZnCl

To typer kunstgressknotter: Den samme gamle typen (svart), sammen med en mindre skadelig variant (grønn). Begge er de plast.

 

 

Prøvene fra Stemmemyren ble siktet før de ble bearbeidet i Bertha. På den måten kunne jeg fjerne stein og annet som åpenbart ikke var plast, samt skylle ut alt under 500 mikrometer (vi var ikke interessert i den fraksjonen for denne gang).

 

Jeg skal nå fullføre de siste 40 timene med praksis før jeg skriver mitt avsluttende innlegg.

Vi blogges snart!


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Én tanke om “Oter, siland og kunstgress.

  • Frida

    Skummelt med de plastknottene, men så spennende at du får være med på så viktig arbeid. Fant dere mye plast inni noen av dyrene også? Og snakker de du jobber med om hvilke løsninger som kan gjøres for at det ikke blir noe forurensning fra kunstgressbanene?