Hei igjen bloggen!
Siden min forrige bloggpost har det skjedd mye. Arbeidsoppgavene her på Uni Research er diverse, og jeg lærer utrolig masse. Som nevnt i mitt første innlegg, har det meste av arbeidet foregått på Eurofins i Sandviken. En lab full av kompetente kjemikere som driver med kjemisk og mikrobiologisk analyse. Naturlig nok, som en bachelor student i biologi, føler jeg meg kunnskaps- og erfaringsmessig ganske liten, men de er hyggelige og behjelpelige. Heldigvis får jeg mye oppfølgning av min praksisvert, Marte.
Mine oppgaver på labben dreier seg hovedsakelig om Bertha, også kalt Micro Plastic Sediment Separator (MPSS). En maskin som gjør det mulig å separere små plastpartikler fra sediment. Sentralt i denne metoden er sinkklorid (ZnCl₂). Et kjemisk stoff som er meget giftig for liv i vann, etsende og kan forårsake irritasjon av luftveiene. Så hvorfor bruke et stoff med signalord; fare? Jo, det er på grunn av løsningens høye tettheten på 1.6-1.7 g/mL. Til sammenlikning har vanlig vann en tetthet på 1 g/mL. Når Bertha fylles opp med sinkklorid og en sedimentprøve, vil partikler med lavere tetthet enn sinkklorid stige til topps, hvor prøvematerialet så kan sikres i det som kalles prøvekammeret.
Her kommer det en noe forenklet fremgangsmåte:
- Bertha vaskes godt med 98% filtrert sprit. Alt av tappekraner og ventiler stenges.
- Maskinen fylles med sinkklorid. Dette er en noe tung oppgave da sinkklorid med sin høye tetthet naturlig nok veier mye.
- Oppveid prøve med sediment tilsettes. Viktig at ikke noe prøvematerialet går tapt. En rotor i bunden av Bertha settes i gang for å blande inn sedimentet. Denne kjører i 1.5 time før den skrues av.
- De resterende delene av maskinen settes på og maskinen kan så fylles helt til topps.
- Etter 24 timer har partikler med en lavere tetthet steget til topps i kammeret og prøven kan sikres.
- Prøven overføres så fra prøvekammeret til et rent begerglass, men først må all sinkklorid vaskes av. Dette gjøres ved hjelp av vakuum og et stålfilter, hvor prøven skylles igjennom med 98% filtrert sprit, før den endelig kan overføres til begerglasset.
- Videre følger en prosess for å rense prøven ved hjelp av enzymer.
- Den ferdig behandlede prøven sendes så til en analyse for å påvise plastpartiklene.
- Bertha vaskes godt og nøye etter bruk. Sinkkloriden filtreres for gjenbruk, mens gjenværende sediment og sinkklorid som ikke kan brukes videre, behandles som spesialavfall.
Her er noen utrolig viktige ting å huske på: Sinkklorid og vann gir utfelling, derfor må prøven vaskes med 98% sprit, sammen med alt annet utstyr som skal i kontakt med sinkkloriden. Denne spriten må selvfølgelig være filtrert for å minke forurensning av prøvematerialet. Spriten oppbevares på en flaske av teflon. Dette er også plast, men er meget uvanlig å finne i naturen slik at om det skulle dukke opp teflon i sluttprøven, så vet en hvor det kommer fra. For at Sinkkloriden skal kunne brukes flere ganger, og for å unngå forurensning av prøvematerialet, filtreres den før bruk og oppbevares på glassflasker. Støvet rundt oss er selvfølgelig også en trussel for å kontaminere prøven. Derfor må alt av utstyr være dekket til og labben må vaskes over før en begynner å jobbe med prøvene. Utstyr som skal i kontakt med prøvematerialet må skylles med Milli-Q (filtrert vann) og om det skal i kontakt med sinkklorid må det skylles i den filtrerte spriten.
Det er altså mye å ta innover seg, og det har naturlig nok dukket opp problemer underveis. Likevel føler jeg nå at jeg takler prosedyren og er klar for videre jobbing med Bertha. Dette var et veldig informativt innlegg, men sånn måtte det bare bli. Neste gang skal jeg fortelle mer om alt annet jeg gjør sammen med Marte på Uni Research.
Vi blogges!
Det virker som du uventet har fått et krasj-kurs i kjemiske prosesser!
Jeg går ut ifra navnet at MPSS-maskinen har som hovedmål å finne mikroplast i sedimentprøvene, men finner dere andre ting/er det interessant å finne andre ting eller er mikroplast det eneste som blir lagt vekt på?
Virker som en mer kjemisk, og avansert arbeidsoppgave enn mange andre har. Hva benytter dere resultatene til? Å estimere forurensning i bestemte områder?