Noe av det siste feltarbeidet jeg fikk være med på var på Sørlandet. Turid, som jobber på LFI, og jeg kjørte ned til Otra området for å finne blekefisk i Blekkefjorden. Laksestammen bleke er spesiell siden den gjennomfører hele livssyklusen i ferskvann. På 70-tallet var det en nedgang i bleke tidels grunnet forsuring av vann. Målet vårt var å samle inn data som bidrar til å gi en bistandsstatus på blekebestanden.

Etter 7 timer med kjøring endte vi opp på en søt liten hytte sammen med studenten Max og Cristoph, som jobber på LFI.  Her ladet vi batterier til GoPro og til lommelyktene, gjorde klart dykkerutstyr og fikk i oss litt middag før vi kjørte av gårde igjen. Under måneskinnet dykket vi i flere timer på natten for å se om vi kunne observere blekefisk på over 20cm. Jeg må innrømme mine observasjoner gikk mest ut på ‘Oj, de er kjempe søte jo,’ men jeg så en del bleke over 20cm. Etter noen timer med nattdykking, kjørte vi mot hytta mens vi hørte på Beach Boys. De neste dagene besøkte vi flere stasjoner langs elven der Turid el-fisket og jeg samlet inn annet relevant data.

Etter noen timer med nattdykking 🙂

Gaute, som er prosjektleder på LFI, var i gang med et veldig spennende prosjekt hvor de tester ut effekten ulike gassovermetningsnivåer vil ha på lakseparr og bunndyr. Her fikk jeg og Ingrid muligheten til å hjelpe til med prosjektet i de kommende ukene. Gassovermetning er påvirket hovedsakelig av temperatur i vannet, men innføring av flere vannkraftselskaper i de siste årene har hatt en uvanlig påvirkning på gassmetning i vannet. Noen forsøk har tidligere blitt gjort for å måle effekten av gassovermetning på organismer i elver i bla. Canada, men disse var med fokus på frosk. Forsøket var derfor viktig, men siden det ikke hadde blitt gjort på LFI før, var det ekstra viktig med nøye planlegging.

LFI fikk hjelp av ILAB til å gjennomføre prosjektet på labben til Høyteknologisenteret på Universitetet. Vi hadde fem ulike konsentrasjoner på 100 % (kontroll), 105 %, 110 %, 115 % og 120 %.  Noen uker før vi satt i gang med innsamling av bunndyr, måtte gass nivåene i karene være optimale og stabile. Etter Gaute fikk grønt lys fra ILAB på at alt virket stabilt dro vi ut og samlet inn noen bunndyr. To ulike larver ble samlet inn og deretter fordelt i burene Ingrid hadde laget tidligere den uken. Etter å ha fordelt larvene likt i hvert bur, fraktet vi burene til labben. I hver av de 15 karene la vi to bur med hver av artene. Iløpet av en uke sjekket vi burene hver dag for å skrive ned våre observasjoner. Vårfluen Hydropsyche siltalai var ikke særlig sensitiv til gassovermetning på 120%. De klarte å innkapsle seg i grusen ved hjelp av en slimaktig substans, og overlevde de to ukene. Smådøgnfluene Baetis rhodani, som ellers er sårbar for forsuring, døde fortere og det var ingen levende igjen på 120% etter to uker.

Overlevende Hydropsyche Siltalai før de ble lagt i sprit. RIP.

Sorterer prøver samlet fra elven. Mye snacks å sortere.

Lakseparr død etter noen dager i kar med 115% gassovermetning.

Ingrid med stålkontroll på bunndyrene

Forsøket vil være viktig i å forstå effekten av såkalt ‘hydropeaking’ der kraftproduksjonen varier ettersom prisen på strøm varierer. Som en effekt vil vannstanden i elven og i tillegg gassovermetning variere like hurtig.

Etter å ha ryddet ut av karene og sagt hadet til de fleste, så må jeg si jeg det var litt trist å si farvel. Å bryte monotont lesing i lesesalen med dager ut i felt, omringet med eksperter som har mye kunnskap å dele, var en utrolig fin opplevelse. Jeg anbefaler å ta emnet BIO298 til alle fremtidig biologistudenter som vil utforske hva det vil si å være en biolog.

Takk for meg.