Heisann!

Da var det på tide med enda et blogginnlegg. Det har vært en travel eksamensperiode, så blitt en stund siden sist, beklager det. Nå er jeg endelig ferdig med

alle eksamener, og snart klar for juleferie. Jeg har nå (bare) 3 dager igjen av praksisoppholdet mitt!

Tenkte jeg skulle fortelle litt om sjøpung-eksperimentet vi har holdt på med i lang tid nå.

Vi tester om våre vakre sjøpunger kan klare å filtrere ut «plast» (microbeads som det egentlig heter) i forskjellige størrelser.

Vi har to bøtter med sjøvann i, en slange som bobler luft for å få sirkulasjon i vannet, og selvfølgelig en sjøpung i den ene bøtten. Bøtten uten sjøpung fungerer da som kontroll. Først tilsetter vi microbeads i vannet, og lar de blande seg litt før vi kjører tester.

Maskin som hjelper oss, og som vi ikke hadde klart oss uten, kalles PAMAS. Den teller antall, samt størrelsen på partiklene i vannet. Det vi håpte på, var at antall partikler i vannet med sjøpung i, skulle minke.

Helen har jobbet lenge med dette prosjektet, og nå har hun endelig fått et godt resultat. Sjøpungene klarer faktisk å filtrere disse microbeadsene fra vannet!

Et annet prosjekt de holder på med på Espegrend er at de skal lage dyrefôr av de næringsrike proteinene til sjøpungen, kanskje som et alternativ til fiskefôr i oppdrettsnæringen.

Noen stakkers sjøpunger sine innvoller

Det de også prøver å finne ut av, er om cellulosen som sjøpungen har i tunikaten (kappen som omgir dyret), kan ha nye bruksområder.  Sjøpungens cellulose har faktisk bedre kvalitet enn trecellulose, så det blir spennende å se hva som kan komme ut av dette prosjektet

Som sagt har jeg bare 3 dager igjen ute på Espegrend, så det blir ikke lenge til neste og siste blogginnlegg kommer hehe..

Vi snakkes!