Noen uker ut i prakasis har Jessica og jeg dissekert enda flere fisk, og hvis vi trodde vi var blitt gode på det før, så har vi ihvertfall blitt det nå! Vi har sittet mange timer og leitet etter otolitter, sett på gonadene til ikke-kjønnsmodne fisk i lupe, og prøvd å bestemme oss for om mageinnholdet er på stadie 3 eller 4. Jeg har lært flere forskjellige ting av dette: 1. Otolitter er faktisk ikke så vanskelig å finne som jeg trodde da jeg dissekerte fisk på universitetet, med mindre du prøver å gjøre det på stingsild (som forøvrig viste seg å være helt unødvendig) som har otolitter på størrelse med sandkorn, siden de selv ikke er større enn lillefingeren min. 2. Gonadene til fisk som ikke er kjønnsmodne er vanskelige å finne og kan i begynnelsen lett forveksles med mange andre deler av bukhulen bare fordi du har lyst til å finne dem. Man er tilbøyelig til å gi råd som: «Jeg finner den ofte under magesekken på høyre side» når det er samarbeidpartneren som dissekerer, selv om man slett ikke er noen ekspert selv. Gonadene til kjønnsmodne fisker, derimot, hopper nærmest ut av bukhulen idet du åpner den. 3. Magefyllingsgrad og kjøttfarge er vanskelig å plassere i bestemte kategorier og blir ofte påvirket av hvordan den forrige fisken du dissekerte så ut. 4. Parasitter som man finner inni fisk er både kule og ekle, men mest kule.

Vi har ikke bare sittet og dissekert fisk, Jessica fikk sett på otolittene vi hadde tatt ut for å prøve å bestemme omtrent hvor mange år fisken var. Dette var ikke en tomannsjobb siden vi bare hadde en lupe, så mens hun gjorde det holdt jeg på med videoanalyse. Det vil si at jeg har sittet og sett på videoer som har blitt filmet i diverse elver hvor det har blitt plassert et gitter, og jeg skal notere hver gang en fisk svømmer forbi. I tillegg skal jeg notere hvilken art det er og ca hvor stor den er. På den første videoen fikk jeg derfor øvd meg litt på å se forskjell på laks og ørret, og fant ut at alle fiskene på videoen var laks. På den andre videoen var det ikke en eneste fisk å se, og jeg fikk øvd meg på å holde meg våken i åtte timer mens jeg så på ingenting.

En dag fikk vi være med ut til Arna, hvor de som jobber på LFI var ute i elven og skjøt fisk med harpun, mens vi stod litt ovenfor elvebredden og gjorde opp fisk. Der stod vi i sikkert syv timer i regnet og målte, veide og skar hodene av de største laksene jeg har sett i mitt liv. Med andre ord: Best day ever! Vi pratet og lo, lærte å se forskjell på hunn- og hannlaks og fikk erfare hvor mye kraft som faktisk kreves for å knekke nakken på en 9-kilos laks (mye). På slutten fikk vi til og med ta med oss all laksen vi kunne bære hjem, så jeg kommer til å laks i frysen frem til januar.

Alt i alt har det vært noen kjekke uker, og jeg har både likt og følt at jeg har lært noe av arbeidsoppgavene mine.